FKI350 Skolepraksis (3. studieår) 

Fakta om emnet

Innledning

Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag. Det skal legges til rette for didaktisk refleksjon ved at studenter, faglærere og praksislærere drøfter studentenes praksiserfaringer og ulike syn på kunnskap og læring. Til sammen bidrar det integrerte studiet til å utvikle kompetanse innen hele arbeidsområdet for læreren. Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonsfaget, de andre fagene og praksisopplæringen. Selv om det legges opp til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i profesjonsfag og andre fag, vil studentene i praksis møte alle temaene gjennom hele utdanningsløpet. Det didaktiske møtet vil være et gjennomgående tema i alle studieår.

Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse ved at praksislærer i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studentene. Studentene skal i starten planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Dette prinsippet gjelder alle typer aktiviteter eller oppgaver som studentene skal praktisere og øve seg på i praksis.

Praksisopplæringens omfang tilsvarer 70 arbeidsdager i praksisskolen og er gjennomgående over alle 3 år i utdanningen. Undervisningsmengden i praksis skal være minimum åtte timer per student i løpet av fem arbeidsdager. Fordelingen av praksisopplæring over de 3 årene er 7 arbeidsdager i 1BA (Ridderuka), 30 arbeidsdager i 2BA (grunnskolen) og 30 arbeidsdager i 3BA (videregående skole). I tillegg kommer 3 arbeidsdager praksis som gjennomføres i andre obligatoriske emner i studiet (som f.eks friluftsliv i skolen).

Det er beskrevet mål med forventet læringsutbytte i praksisopplæringen. Det skal legges til rette slik at hver enkelt student får en hensiktsmessig progresjon i praksis i lys av målene gjengitt nedenfor.

Mål

KUNNSKAP
Studenten

• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger kroppsøving og idrettsfag i videregående skole
• har kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole-hjemsamarbeid
• har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring og tilpasset opplæring
• har kunnskap om ulike observasjonsmetoder og kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling
• har kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå, herunder kontaktlærers arbeid og ansvar
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen • har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon
• har kunnskap om hvordan ulike nasjonale, regionale og lokale satsingsområder kan integreres i undervisningen for å styrke elevenes opplevelse og læringsutbytte
• har kunnskap om lærerens rolle som kulturformidler

FERDIGHET
Studenten

• kan alene og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i kroppsøving og idrettsfag alene og som bidrag til utvikling av skolens læringsmiljø
• kan planlegge, tilrettelegge og gjennomføre undervisning på de ulike læringsarenaene i kroppsøving og idrettsfag  
• kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med kroppsøving og idrettsfag
• kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen
• kan bruke ulike vurderingsmåter for å fremme læring og legge til rette for elevenes egenvurdering
• kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer
• kan være tydelig leder og lede læringsarbeid for ulike grupper elever, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis i undervisningen
• kan planlegge og delta på foreldremøter og utviklingssamtaler med elever
• kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i og utenfor skolen
• kan identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

• kan drøfte undervisning og læring, fag og elever i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver
• kan reflektere over egen og andres praksis i lys av teori og forskning
• kan bruke tilbakemeldinger på egen praksis på en konstruktiv måte
• har innsikt i grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap
• har relevant kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov, og har kritisk distanse til egen profesjonsutøvelse
• kan vurdere og formidle kroppsøving- og idrettsfagets rolle i skolen og samfunnet
• kan ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet innenfor eget fagområde og i lærerprofesjonen forøvrig

Organisering og arbeidsformer

Skolepraksis (3.studieår) foregår i videregående skole og består av 35 arbeidsdager (uke 42-44 og uke 1–4). I tillegg kommer forarbeid og etterarbeid skolepraksis på NIH. I praksisopplæringen inngår ulike arbeidsformer i tillegg til planlegging, gjennomføring og vurdering av egen og andres undervisning, for eksempel ulike observasjonsoppgaver, gi/motta kollegaveiledning, utforme refleksjonsnotat og innlegg/framlegg på foreldremøter og lærermøter, gjennomføre lokale undersøkelser av ulik art, drive utviklingsarbeid i kroppsøving.

Vurdering

Skolepraksis: Bestått/ikke bestått.
Krav om 100 % fremmøte.