FKI316 Profesjonsfag - relasjoner samfunn, skole, elev og fag (20 sp)
Fakta om emnet
Innledning
Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: Profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. I profesjonsfaget studeres spørsmål som angår utdanning, undervisning, oppdragelse og læring, samt vilkårene for dette. I emnet belyses teoretiske forståelser av barn og ungdoms utvikling og læring, sosialisering og danning. Gjennomgående betones betydningen av lærerutdanningen som profesjonsutdanning, og blant temaene som tas opp er lærerens profesjonalisme, etikk og handlingskompetanse. Profesjonsfaget skal bidra til å gi teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfeltet og for å utvikle skole og profesjon, men faget skal også gi kunnskaper og metodiske redskaper til didaktisk planlegging, undervisning og vurdering i grunnskolen (og i videregående opplæring) ut fra gjeldende læreplan. Profesjonsfaget skal altså utvikle kommende læreres evne til å se det unike ved det enkelte individ, til å samhandle med eleven, og til å stimulere dem til læring og utvikling.
Mål
Studenten skal etter gjennomført emne kunne
- gjøre rede for innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter og kunne stimulere elever til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse
- forklare barn og unges psykiske, fysiske og motoriske utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster
- gjøre rede for fellesskapets betydning for et inkluderende læringsmiljø, og hvordan kroppsøvingsfaglige tilnærmingsmåter kan bidra til å håndtere og forebygge konflikter og mobbing
- gjøre rede for skolen som organisasjon, rammebetingelser, styringsstruktur, klasseledelse og samarbeid med kolleger, elever, foresatte og eksterne instanser
- forklare skolens og kroppsøvingsfagets og idrettsfagets historiske utvikling
- gjøre rede for pedagogikkens og estetikkens røtter og vitenskapelige basis
- analysere læreplaner og begrunne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer med utgangspunkt i pedagogisk og fagdidaktisk teori og praksis i videregående opplæring
- legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om skolens styringsdokumenter, elevrelasjoner, kommunikasjon og samhandling
- legge til rette for kreative prosesser, estetisk erfaring og erkjennelse og kan inspirere til entreprenørskap, nytenkning og innovasjon og for at lokalt samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- gjøre rede for skole-hjemsamarbeid og på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, kulturelle, personlige og sosiale læring og utvikling
- forklare profesjonsetikk og kunne kommunisere og analysere profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer
- vise engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt fag og sin profesjon gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører
Organisering og arbeidsformer
Undervisningen er lagt til både høst- og vårsemesteret. Det brukes varierte undervisningsformer med utgangspunkt i kjernelitteraturen. Det kreves at studentene forbereder seg og er aktivt ansvarlige for egen og hverandres læring. Arbeidet varierer mellom forelesninger, individuelt studentarbeid, gruppearbeid, studentframlegg og gjennomføring av praktiske oppgaver både på NIH og i skolepraksis.
Vurdering
- Krav om 80 % frammøte.
- Høst: Skriftlig eksamen, 6 timer. Gradert karakter A–F, teller 50 %.
- Vår: Individuell muntlig eksamen med gradert karakter A–F, teller 50 %.
- Ingen hjelpemidler tillatt på muntlig eksamen.
- FKI350 Skolepraksis må være bestått før fremstilling til muntlig eksamen.
Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i WISEflow vil bli kjørt gjennom plagiatkontroll.
Pensum
Til leselista i dette emnet hører de sentrale styringsdokumentene for skolen, selvsagt med vekt på overordnet del og læreplaner for kroppsøving og i idrettsfag med tilhørende rundskriv, veiledninger og annet relevant offentlig tilleggsmateriell. Inneværende år gjelder dette både Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06) og fornyingen av Kunnskapsløftet (LK20) som er gjeldende for de fleste elever fra 1. august 2020. Stortingsmeldinger, utredninger, lovverk og forskrifter vil også være aktuelle.
De videre artikler og utdrag fra bøker er forsøkt sortert under noen grove tema som vil være gjenkjennbare i undervisningen i emnet. Det vil til enkelte tema komme spesielt utdelt litteratur ut fra ønsker fra inviterte gjesteforelesere og publiseringer i forbindelse med ny læreplan fra 2020.
Kjernelitteratur
2 BØKER:
Brattenborg, & Engebretsen, B. (2021). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk (4. utg.). Cappelen Damm akademisk.
* Boka finnes til lån i biblioteket her: ORIA
Erlend, E. E. & J. Skrede (Red.) (2019). Fremtidens kroppsøvingslærer. Cappelen Damm Akademisk.
* Boka finnes til lån i biblioteket her: ORIA
DIGITALT KOMPENDIUM - som du finner som PDF i Canvas:
Berg-Johansen, E. (Red.). (2022). FKI316: Profesjonsfag - relasjoner samfunn, skole, elev og fag: 2022-2023 [Digitalt kompendium].
* Denne PDF-en ligger i Canvas.
Innholdet (referanselista) til det digitale kompendiet, alfabetisk etter APA 7. utg.:
Engebretsen, B. (2020). Dannelse som didaktisk begrep i kroppsøving. I E. E. Vinje (Red.), Kroppsøvingsdidaktiske utfordringer (s. 93-114). Cappelen.
Engelsrud, G. (2015). Kjønn og inkludering. I Ø. F. Standal & G. Rugseth, Inkluderende kroppsøving (s. 24-43). Cappelen Damm.
Engvik, G. (2016). Vurdering for læring i kroppsøving. I H. Fjørtoft & L. V. Sandvik (Red.), Vurderingskompetanse i skolen: Praksis, læring og utvikling (s. 190-210). Universitetsforlaget.
Fjørtoft, H. (2015). Effektiv planlegging og vurdering: Læring med mål og kriterier i skolen (2. utg.). Fagbokforlaget.
* Side 63-78.
Hordvik, M. & Aaring, V. (2021). Modellbasert praksis – én visjon for fagfornyelse i kroppsøving. I E. E. Vinje (Red.), Didaktiske utfordringer i kroppsøving (s. 191-222). Cappelen Damm Akademisk
Jordet, A. (2020). Anerkjennelse i skolen: En forutsetning for læring. Cappelen Damm Akademisk.
* Side 227-257.
Kvalem, I. L. (2007). Ungdom og kroppsbilde. I I. L. Kvalem & L. Wichstrøm (Red.), Ung i Norge: Psykososiale utfordringer (s. 33-50). Cappelen akademiske.
Leirhaug, P. E. (2016). Når profesjonaliteten møter seg selv i døra: En historie om innsats, kompetanse og vurdering i kroppsøving. I L.T. Grindheim, T. Krüger, P. E. Leirhaug & D. Wilson (Red.), Lærerprofesjonalitet i utdanningspraksiser (s. 137-156). Fagbokforlaget.
Lund, I. (2018). Kommunikasjonens muligheter og utfordringer i samarbeid. I B. Johannessen & T. Skotheim (Red.), Barn og unge i midten: Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst (s. 338-357). Gyldendal Norsk.
Mahon, K., Kemmis, S., Francisco, S. & Lloyd, A. (2017). Introduction: Practice theory and the theory of practice architectures. I K. Mahon, S. Francisco & S. Kemmis (Red.), Exploring education and professional practice: Through the lens of practice architectures (s. 1-30). Springer.
Nilsen, S. & Herolfsen, C. (2019). Den spesialpedagogiske tiltakskjeden. I E. Befring, K.-A. Næss & R. Tangen, Spesialpedagogikk (6. utg., s. 218-250). Cappelen Damm Akademisk.
Ohnstad, F. O. (2018). Profesjonsetikk i skolen: Læreres etiske ansvar. Cappelen Damm Akademisk.
* Side 69-94.
Ommundsen, Y. (2016). Danning i kroppsøving: Motorisk læring som kjerne i faget. I I. Kvikstad (Red.), Motorikk i et didaktisk perspektiv (s. 139-166). Gyldendal.
Steinsholt, K. (2010). Vi må miste oss selv for å finne oss selv igjen: Lek, erfaring og danning hos Hans-Georg Gadamer. I K. Steinsholt & K. P. Gurholt (Red.), Aktive liv: Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse (s. 101-119). Tapir Akademisk.
Wiggins, G. & McTighe, J. (2005). Understanding by design (2. utg.). Association for Supervision and Curriculum Development.
* Side 13-34.
Aasland, E. & Brøgger, R. M. J. (2020). Klasseledelse i kroppsøving. I H. Christensen & I. Ulleberg (Red.), Klasseledelse, fag og danning (2 utg., s. 139-151). Gyldendal.
11 ELEKTRONISKE ARTIKLER FRA TIDSSKRIFTER:
NB! For å åpne noen av de elektroniske artiklene når du ikke er på campus, må du være pålogget VPN-klienten: Klikk på denne lenken.
Aggerholm, K., Standal, O., Barker, D. M. & Larsson, H. (2018). On practising in physical education: Outline for a pedagogical model. Physical Education and Sport Pedagogy, 23(2), 1-12. https://doi.org/10.1080/17408989.2017.1372408
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.
Arnesen, T. E., Leirhaug, P. E. & Aadland, H. (2017). Dans i kroppsøvingsfaget - mer enn gode intensjoner? Journal for Reseach in Arts and Sports Education, 1(3), 47-60. http://doi.org/10.23865/jased.v1.635
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.
Barker, D. M., Aggerholm, K., Standal, S. & Larsson, H. (2018). Developing the practising model in physical education: An expository outline focusing on movement capability. Physical Education and Sport Pedagogy, 23(2), 209-221. https://doi.org/10.1080/17408989.2017.1371685
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.
Birkelund, I. & Midthaugen, P. (2019). Ny som kroppsøvingslærer. Hvordan oppleves det første året i yrket? Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis, 13(1), 25-43. https://doi.org/10.23865/up.v13.1835
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.
Kårhus, S. (2001). Idrettslinja i den videregående skole: Utdanningspolitikk og skoleutvikling i kontekst. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 85(2-3), 201-210.
* Denne PDF-en ligger i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)
Kårhus, S. (2016). Diskurser i tilrettelegginger for idrettsaktive elever i skolesystem. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(1), 37-48. https://www.idunn.no/npt/2016/01/diskurser_i_tilrettelegginger_for_idrettsaktive_elever_i_sk
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.
Leirhaug, P. E., MacPhail, A., & Annerstedt, C. (2016). ‘The grade alone provides no learning’: Investigating assessment literacy among Norwegian physical educationteachers. Asia-Pacific Journal of Health, Sport and Physical Education, 7(1), 21-36. https://doi.org/10.1080/18377122.2016.1145429
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.
Nyberg, G., Barker, D. & Larsson, H. (2020). Exploring the educational landscape of juggling – challenging notions of ability in physical education. Physical Education and Sport Pedagogy, 25(2), 201-212. https://doi.org/10.1080/17408989.2020.1712349
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.
Tolgfors, B. (2018). Different versions of assessment for learning in the subject of physical education. Physical Education and Sport Pedagogy, 23(3), 311-327. https://doi.org/10.1080/17408989.2018.1429589
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.
Vibe, A-M. (2000). Den grusomme gymlæreren: Slik litteraturen ser det. Kunnskap om idrett, 4(4), 22-29.
* Denne PDF-en ligger i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)
Walseth, K. & Hæhre, H. (2014) Heteronormativitet i kroppsøvingsfaget. Tidsskrift for ungdomsforskning, 14(2), 28-51. https://utdanningsforskning.no/artikler/2014/heteronormativitet-i-kroppsovingsfaget/
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.
RAPPORTER:
By, I.-Å. (1998). Utvikling av læreplanene i kroppsøving i grunnskolen i perioden 1922-1997. Norges idrettshøgskole.
* Denne PDF-en ligger i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)
By, I.-Å., Holthe, A., Lie, C., Sandven, J., Vestad I. L. & Birkeland, I. M. (2020). Etiske læringsprosesse i grunnskolelæreutdanningene. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/estetiske-laringsprosesser-i-grunnskolelarerutdanningene/id2722136/
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.
Moen, K. M., Westlie, K., Bjørke, L. & Brattli, V. H. (2018). Når ambisjon møter tradisjon: En nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget i grunnskolen (5.–10.trinn) (Oppdragsrapport nr. 1). Høgskolen i innlandet. Brage. https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2482450
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.
Stiftelsen Tryggere & Dixi Ressurssenter. (u.å.). Vold og seksuelle overgrep blant ungdom. Stiftelsen tryggere.
* Denne PDF-en ligger i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)
PLUSS: Læreplaner med veiledninger og støtteskriv, Opplæringsloven med forskrift og andre relevante styringsdokument for skolen regnes også som forventet kjent og anvendt grunnlagslitteratur i dette