IS225 Helse, kultur, idrett og samfunn (10 sp) 

Fakta om emnet

Kort om emnet

Emnet fokuserer på folkehelse i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Det vil bli lagt vekt på sosial ulikhet i relasjon til sosial klasse, kjønn og etnisitet. I tillegg setter emnet fokus på kroppssyn, livsstil og utbredelse av fysisk aktivitet i befolkningen.

Læringsutbytte

Studenten skal etter gjennomført emne kunne

• gjøre rede for ulik forståelse av begrepene helse og kropp
• gjøre rede for sammenhengen mellom helse og fysisk aktivitet i befolkningen
• reflektere kritisk over sosial ulikhet (sosial klasse, kjønn, etnisitet) i relasjon til fysisk aktivitet og helse
• drøfte forholdet mellom livsstil, kultur og helse i et tverrfaglig perspektiv
• diskutere verdier og holdninger knyttet til helse og fysisk aktivitet 

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen er en kombinasjon av lærerstyrt undervisning, ulike former for gruppearbeid og framføringer, og individuelt arbeid.

Arbeidskrav

En muntlig gruppeframføring og en skriftlig oppgave må leveres i Canvas for å kunne gå opp til eksamen.

Vurdering/eksamen

Hjemmeeksamen, skriftlig, tre dager (72 timer). Gradert karakter A-F.

• Tillatte hjelpemidler.

Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i WISEflow vil bli kjørt gjennom plagiatkontroll.

Kjernelitteratur

Utdrag fra 1 bok:
Skille, E. Å., Vedøy, I. B.,  & Skulberg, K. R. (Red.). (2020). Folkehelse: En tverrfaglig grunnbok. Cappelen Damm akademisk. Boka kan lånes fra biblioteket. Side 131-153 og 177-203 skal leses.

1 digitalt kompendium som ligger i Canvas:
Dowling, F. (Red.). (2023). IS225: Helse, kultur og samfunn: Høsten 2023 [Digitalt kompendium].

Referanselista (innholdet) til det digitale kompendiet, alfabetisk etter APA 7. utg.:
Bakke, I. M., Solheim, L. J. & Hovden, J. (2016). "Skulle ønske jeg kunne være med på turn jeg!" I Ø. Seippel, M. K. Sisjord & Å. Strandbu (Red.), Ungdom og idrett (s. 193-212). Cappelen Damm akademisk.

Burrows, L. (2012). Run rabbit, run. I F. Dowling, H. Fitzgerald & A. Flintoff (Red.), Equity and difference in physicale education, youth sport and health: A narrative approach (s. 63-66). Routledge.

Burrows, l., & Wright, J. (2020). Biopedagogies and family life: A social class perspective. I D. Leahy, K. Fitzpatrick & J. Wright (Red.), Social theory and health education: Forging new insights in research (s. 19-32).  Routledge.

Dowling, F. (2012). Exemplar one: Health, physical education, pupils, parents and teachers. I F. Dowling, H. Fitzgerald & A. Flintoff (Red.), Equity and difference in physical education, youth sport and health: A narrative approach (s. 159-171). Routledge.

Engelsrud, G. (2006) Hva er kropp? (Hva er; nr 15). Universitetsforlaget.
Side 65-83. 

Evans, J., & Davies, B. (2004). Sociology, the body and health in a risk society. I J. Evans, Davies, B. & Wright, J. (Red.), Body knowledge and control: Studies in the sociology of physical education and health (s. 35-51). Routledge.

Fitzpatrick, K. (2020). Using Bourdieu to understand health and education. I D. Leahy, K. Fitzpatrick & J. Wright (Red.), Social theory and health education: Forging new insights in research (s. 44-55). Routledge.

Fugeli, P., & Ingstad, B. (2009). Helse på norsk: God helse slik folk ser det. Gyldendal akademisk.
Side 21-42.

Lian, O. (2007) Når helse blir en vare: Medikalisering og markedsorientering i helsetjenesten (2. utg.). Høyskoleforlaget.
Side 21-39.

Lupton, D. (2018). Digital health: Critical and cross-disciplinary perspectives. Routledge.
Side 44-59.

Lupton, D. (2020). Vital materialism and the thing-power of lively data. I D. Leahy, K. Fitzpatrick & J. Wright (Red.), Social theory and health education: Forging new insights in research (s. 71-80). Routledge.

MacDonald, D., Wright, J., & Abbott, R. (2010). Anxieties and aspirations – the making of active, informed citizens. I J. Wright & D. Macdonald (Red.), Young people, physical activity and the everyday (s. 121-135). Routledge.

Markula, P., & Pringle, R. (2006). Foucault, sport and exercise: Power, knowledge and transforming the self. Routledge.
Side 72-91.

Mæland, J. G. (2021). Forebyggende helsearbeid: Folkehelsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget.
Side 15-25, 26-35 og 36-50.

Rich, E. (2012). It’s not for the school to tell us, Charlie …after all, to us you are healthy big. I F. Dowling, H. Fitzgerald & A. Flintoff (Red.), Equity and difference in physical education, youth sport and health: A narrative approach (s. 119-123). Routledge.

Watson, J. (1998). Running around like a lunatic: Colin’s body and the case of male embodiment. I S. Nettleton & J. Watson (Red.), The body in everyday life (The new sociology) (s. 163-179). Routledge.

Øversveen, E., & Rydland, H. T. (2021). Sosial ulikhet i helse: En samfunnsvitenskapelig innføring. Fagbokforlaget.
Side 15-33.

13 artikler fra elektroniske tidsskrift. NB! Du må være pålogget VPN-klienten for å åpne disse når du ikke er på NIH.

Clark, S. L. (2018). Fitness, fatness and the healthism discourse: Girls constructing “healthy” identities in school. Gender and Education 30(4), 477-493. https://doi.org/10.1080/09540253.2016.1216953

Goodyear, V., Kerner, C., & Quennerstedt, M. (2019) Young people’s uses of wearable healthy lifestyle technologies: Surveillance, self-surveillance and resistance, Sport, Education and Society, 24(3), 212-225. https://doi.org/10.1080/13573322.2017.1375907

Hamzeh, M., & Oliver, K. (2013). “Because I am muslim, I cannot wear a swimsuit": Muslim girls negotiate participation opportunities for physical activity. Research Quarterly for Exercise and Sport, 83(2), 330-339. https://doi.org/10.1080/02701367.2012.10599864

Hutson, D. J. (2013). “Your body is your business card”: Bodily capital and health authority in the fitness industry. Social Science & Medicine, 90, 63-71. https://doi.org/10.1016/j.socscimed.2013.05.003

Lenneis, V. & Pfister, G. (2016). Health, physical activity and the body: An inquiry into the lives of female migrant cleaners in Denmark. International Journal of Sport Policy and Politics, 8(4), 647-662. https://doi.org/10.1080/19406940.2016.1220408

Lupton, D. (2015). The pedagogy of disgust: The ethical, moral and political implications of using disgust in public health campaigns. Critical Public Health, 25, 4-14. https://doi.org/10.1080/09581596.2014.885115
PDF-en ligger i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)

Metcalfe, S. N., & Lindsey, I. (2020). Gendered trends in young people’s participation in active lifestyles: The need for a gender-neutral narrative. European Physical Education Review, 26(2), 536-551. https://doi.org/10.1177/1356336X19874095

Monaghan, L. (2015). Critiquing masculinity myths: Rethinking male bodies, obesity and health in context. International journal of men's health, 14(3), 233-249.
PDF-en ligger i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)

Presset, B., Kramer, J-N., Kowatsch, T., & Ohl, F. (2020). The social meaning of steps: User reception of a mobile health intervention on physical activity. Critical Public Health, 31(5), 606-616. https://doi.org/10.1080/09581596.2020.1725445

Sisjord, M. K., Fasting, K. & Sand, T. S. (2011). Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett. Tidsskrift for ungdomsforskning, 11(2), 71-92. http://hdl.handle.net/11250/171000

Strandbu, Å., Bakken, A., & Sletten, M. A. (2019). Exploring the minority–majority gap in sport participation: Different patterns for boys and girls? Sport in Society, 22(4), 606-624. https://doi.org/10.1080/17430437.2017.1389056

Wiltshire, G., Lee, J. & Williams, O. (2019). Understanding the reproduction of health inequalities: Physical activity, social class and Bourdieu’s habitus. Sport, Education and Society, 24, 226-240. https://doi.org/10.1080/13573322.2017.1367657

Zanker, C., & Gard, M. (2008). Fatness, fitness, and the moral universe of sport and physical activity. Sociology of Sport Journal, 25(1), 48-65. https://doi.org/10.1123/ssj.25.1.48

Utdrag fra 1 rapport:
Breivik, G., & Rafoss, K. (2017). Fysisk aktivitet: Omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet (IS-0613). Helsedirektoratet. https://www.godeidrettsanlegg.no/publikasjon/fysisk-aktivitet-omfang-tilrettelegging-og-sosial-ulikhet
Side 9-35 og 37-55 skal leses.

1 stortingsmelding:
St.meld. nr. 20 (2005-2006). Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Stmeld-nr-20-2006-2007-/id449531/

1 NOU:
NOU 2023:5 (2023). Den store forskjellen: Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-5/id2964854/?ch=1 

3 artikler fra nettsider:
Helsedirektoratet. (2022, 9. mai). Så aktiv må du være. Helsenorge. https://www.helsenorge.no/trening-og-fysisk-aktivitet/rad-om-fysisk-aktivitet/

Helse- og omsorgsdepartementet. (2020, 4. juni). Sammen om aktive liv: Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/sammen-om-aktive-liv/id2704955/

Kumar, B. N. (2022, 26. august). Helse blant personer med innvandrerbakgrunn. FHI. https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/helse-innvandrerbakgrunn/