THP202 Treningsfysiologi (10 sp)
Fakta om emnet
Kort om emnet
I emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om hvilke fysiologiske faktorer som bestemmer kroppens fysiske yteevne og hvilken betydning disse har for prestasjonen i idrett. Videre beskrives hvordan disse faktorene kan endres ved trening og hvordan de fysiologiske endringene kan påvirke yteevnen.
Læringsutbytte
Studenten skal etter gjennomført emne kunne
- analysere hvilke fysiologiske faktorer som er bestemmende for prestasjonen i ulike type aktiviteter
- beskrive hvilke faktorer som fører til treningstilpasninger i skjelettmuskulatur
- forklare hvordan kroppens fysiologiske systemer påvirkes av ulike former for kondisjon og utholdenhetstrening
- gjøre rede for hvilke faktorer som bestemmer muskelstyrken og hvordan disse kan påvirkes med trening
- forklare hvordan muskulatur, bindevev og knokler påvirkes ved styrketrening
- forklare hvordan de ulike treningstilpasningene kan påvirke vår fysiske yteevne
Læringsformer og aktiviteter
Undervisningen består av forelesninger, oppgavetimer, 2 laboratorieøvelser med rapporter.
Arbeidskrav
100% fremmøte på laboratorieøvelsene.
Arbeidskravet må være godkjent for å kunne gå opp til skriftlig eksamen.
Vurdering/eksamen
- To grupperapporter (4-5 studenter per gruppe) vurderes til bestått/ ikke bestått.
- 3 timers individuell skriftlig eksamen. Gradert karakter (A-F).
- Tillatte hjelpemidler: Kalkulator
Det gjøres oppmerksom på at oppgaver som leveres i WISEflow vil bli kjørt gjennom plagiatkontroll.
Kjernelitteratur
2 bøker:
McArdle, W. D., Katch, F. I., & Katch, V. L. (2015). Exercise physiology: Nutrition, energy, and human performance (8. utg.). Lippincott Williams & Wilkins. Boka kan lånes fra biblioteket.
Raastad, T., Paulsen, G., Refsnes, P. E., Rønnestad, B. R., & Wisnes, A. (2010). Styrketrening: I teori og praksis. Gyldendal undervisning. Boka kan lånes fra biblioteket.
Boka finnes som lydbok hos Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB): https://www.nlb.no/boker/voksne/fag-og-fakta/helse-og-livsstil/styrketrening
1 bok-kapittel som ligger i Canvas (1 PDF):
Hallén, J. (2004). Det maksimale oksygenopptakets betydning i utholdenhetsidretter: Det teoretiske grunnlaget og de praktiske konsekvensene for treningsarbeid. I L. I. Tjelta & E. Enoksen (Red.), Utholdenhetstrening: Løping, sykling, langrenn (s. 7-19). Høyskoleforlaget.
10 artikler fra elektroniske tidsskrifter:
For å lese artiklene når du ikke er på NIH, må du logge deg på VPN-klienten.
Bassett, D. R. & Howley, E. T. (2000). Limiting factors for maximum oxygen uptake and determinants of endurance performance. Medicine and Science in Sports and Exercise, 32(1), 70-84. https://doi.org/10.1097/00005768-200001000-00012
Daussin, F. N., Ponsot, E., Dufour, S. P., Lonsdorfer-Wolf, E., Doutreleau, S., Geny, B., Piquard, F., & Richard, R. (2007). Improvement of VO2max by cardiac output and oxygen extraction adaptation during intermittent versus continuous endurance training. European Journal of Applied Physiology, 101(3), 377-383. https://doi.org/10.1007/s00421-007-0499-3
Diaz-Canestro, C., & Montero, D. (2019). Sex dimorphism of VO(2max) trainability: A systematic review and meta-analysis. Sports Medicine, 49(12), 1949-1956. https://doi.org/10.1007/s40279-019-01180-z
Garber, C. E., Blissmer, B., Deschenes, M. R., Franklin, B. A., Lamonte, M. J., Lee, I. M., Nieman, D. C., & Swain, D. P. (2011). American College of Sports Medicine position stand. Quantity and quality of exercise for developing and maintaining cardiorespiratory, musculoskeletal, and neuromotor fitness in apparently healthy adults: Guidance for prescribing exercise. Medicine and Science in Sports and Exercise, 43(7), 1334-1359. https://doi.org/10.1249/MSS.0b013e318213fefb
Gastin, P. B. (2001). Energy system interaction and relative contribution during maximal exercise. Sports Medicine, 31(10), 725-774. https://doi.org/10.2165/00007256-200131100-00003
Jones A. M,. & Carter H. (2000). The effect of endurance training on parameters of aerobic fitness. Sports Medicine, 29(6), 373-386. https://doi.org/10.2165/00007256-200029060-00001
Joyner, M. J. & Coyle, E. F. (2008). Endurance exercise performance: The physiology of champions. Journal of Physiology, 586(1), 35-44. https://doi.org/10.1113/jphysiol.2007.143834
Larsen, H. B., & Sheel, A. W. (2015). The Kenyan runners. Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports, 25(Suppl 4), 110-118. https://doi.org/10.1111/sms.12573
Montero, D., Diaz-Cañestro, C., & Lundby, C. (2015). Endurance training and V˙O2max: Role of maximal cardiac output and oxygen extraction. Medicine and Science in Sports and Exercise, 47(10), 2024-2033. https://doi.org/10.1249/mss.0000000000000640
Rey Lopez, J. P., Sabag, A., Martinez Juan, M., Rezende, L. F. M., & Pastor-Valero, M. (2020). Do vigorous-intensity and moderate-intensity physical activities reduce mortality to the same extent? A systematic review and meta-analysis. BMJ Open Sport & Exercise Medicine, 6(1), e000775. https://doi.org/10.1136/bmjsem-2020-000775