Master i idrettsmedisin 

Studieprogram

Studieprogram (Engelsk)

Programleder

Grad etter fullført studieprogram

Grad etter fullført studieprogram (Engelsk)

Språk

Omfang

Hovedmål

Masterprogrammet, studieretning idrettsmedisin, er primært et fordypningsstudium hvor studenten skal spesialisere seg innenfor fysisk aktivitet og helse. Studiet gir kunnskap og ferdigheter som er av betydning for utøvelse av fysisk aktivitet og idrett generelt og for bruk av fysisk aktivitet innen forebyggende og helsefremmende arbeid og i behandling og rehabilitering på ulike nivåer i og utenfor helsevesenet.

I masterprogrammet legges betydelig vekt på å utvikle studentenes evne til kritisk tenkning når det gjelder teoretiske grunnlag og forskning som danner basis for valg av målemetoder, treningsstrategier, ulike former for fysisk aktivitet og optimal dosering. Dette gjelder spesielt innenfor områdene forebygging og behandling av livsstilssykdommer, samt håndtering av helseutfordringer knyttet til idrettsutøvelse.

To av emnene undervises på engelsk.

Relevans

Etterspørselen etter fagekspertise innen aktivitetsmedisin øker, da stadig flere individer, organisasjoner og samfunn erkjenner viktigheten av regelmessig fysisk aktivitet og trening. Master i idrettsmedisin fokuserer på å forstå helsebehovene til befolkningen som helhet og hvordan man kan utforme og implementere effektive intervensjoner for å forbedre folkehelsen. Våre kandidater kan kartlegge, teste, gjennomføre, kommunisere og evaluere aktivtetsrelaterte tiltak innen helsearbeid, forebygging og behandling, inkludert helseproblemer knyttet til idrettsutøvelse.

Programmet gir også solid kunnskap om vitenskapelige metoder og statistikk, prosjektplanlegging og gjennomføring, analyse og formidling av forskningsdata. Studiets vitenskapelige tyngde gjør kandidatene i stand til å spille en nøkkelrolle i en stadig mer profesjonalisert sektor.

Kvalifiserer til

Studiet åpner for en bred rekke arbeidsmuligheter, inkludert forskning, utvikling, undervisning, samt forebyggende, helsefremmende, behandlings- og rehabiliteringsarbeid.

Masterprogrammet gir også nødvendig kompetanse for selvstendig vitenskapelig arbeid innen idrettsfaglige problemstillinger og danner grunnlaget for Ph.d. innen fagområdet idrettsvitenskap.

Opptakskrav

Søker må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. I opptaksgrunnlaget skal det inngå:

• utstedt bachelorgrad
• minimum 90 sp idrettsfag
• gjennomsnittskarakter må være "C" eller bedre i hele opptaksgrunnlaget (180 sp)
• minimum 30 sp innen fysisk aktivitet og helserelaterte emner

Med fysisk aktivitet og helserelaterte emner menes for eksempel:

• Aktivitetsmedisin
• Helseaspekter ved ulike treningsmetoder
• Helsekommunikasjon
• Målemetoder for fysisk aktivitet og fysisk form
• Arbeids- og treningsfysiologi
• Trening i praksis

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten skal

• kunne reflektere og redegjøre på et avansert nivå om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, herunder forekomst og årsaker til helseproblemer knyttet til ulike populasjonsgrupper
• ha inngående kjennskap til regelverk og strukturer de møter i relevant arbeidsliv
• ha inngående forståelse og kritisk kunne evaluere teorigrunnlag og forskning som ligger til grunn for valg av treningsmetoder, aktivitetstype og dosering innen forebygging og behandling av ulike typer tilstander og sykdom
• ha avansert kunnskap om vitenskapsteori, vitenskapelig forskningsmetode og etiske problemstillinger innen fysisk aktivitet og helse
• kritisk kunne vurdere vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger med utgangspunkt i fagområdet fysisk aktivitet og helse sine tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten skal kunne:

• analysere og kritisk vurdere ulike informasjonskilder, og anvende disse til å bearbeide og formidle (skriftlig og muntlig) faglige resonnementer innen fysisk aktivitet og helse
• kritisk tolke og presentere resultater fra sentrale epidemiologiske og eksperimentelle studier på feltet fysisk aktivitet og helse
• anvende og evaluere ulike målemetoder for fysisk aktivitet, fysisk form og helse
• planlegge, designe, gjennomføre, rapportere og diskutere resultater fra forskningsprosjekter innen fysisk aktivitet og helse
• forholde seg til gjeldende forskningsetiske normer og anvende kunnskap på nye fagområder innen fysisk aktivitet og helse
• kommunisere om faglige problemstillinger innenfor fagområdet fysisk aktivitet og helse, både med spesialister, pasienter/utøvere/brukere og til allmenheten

Generell kompetanse

Kandidaten skal kunne:

• utarbeide, operasjonalisere, undersøke, analysere og kritisk vurdere vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger knyttet til idrettsforskning
• kommunisere, både med spesialister pasienter/utøvere/brukere og til allmenheten, om fagområdet fysisk aktivitet og helse
• anvende kunnskap og ferdigheter for å gjennomføre selvstendige arbeidsoppgaver og prosjekter
• beherske fagterminologi og formidle (skriftlig og muntlig) selvstendig forskningsarbeide knyttet til masteroppgaven
• forstå betydningen av bærekraft innenfor idrettsmedisin, inkludert bærekraftige treningsmetoder, ressursutnyttelse og promotering av aktiviteter som fremmer helse på en balansert og langsiktig måte  

Læringsformer og aktiviteter

Studiet organiseres som et toårig studium (120 sp). Studiet er strukturert med seks emner de to første semestrene. I det andre studieåret skal det enten skrives en masteroppgave (60 sp) eller gjennomføres en utveksling (primært 30 sp)/prosjektarbeid (30 sp) i høstsemesteret og skrives en masteroppgave (30 sp) i vårsemesteret.

Prosjektarbeid kan organiseres som arbeidslivspraksis i offentlig og privat helsetjeneste, testlaboratorier, treningssenterbransjen, frisklivssentraler eller som internt bidrag ved instituttene på NIH.

Studiet vil være preget av variasjon i undervisnings- og arbeidsformer avhengig av emnet. Det betyr en veksling mellom plenumsforelesninger, studentpresentasjoner, medstudentrespons, problembasert læring, prosjektarbeid, arbeid i store og små grupper med og uten veiledning, diskusjonsgrupper, egenstudier og selvstendig akademisk arbeid.

Vurdering av studentenes læring

Vurderingsformene er en kombinasjon av muntlig og skriftlig eksamen, rapportskriving og prosjektplanarbeid, samt individuell skriftlig hjemmeoppgave. Vurderingsformene tester studentenes evne til kritisk tenkning og refleksjon, spesielt gjennom individuell skriftlig hjemmeoppgave og masteroppgave hvor eksamensformen tester at de kan jobbe selvstendig og over tid med en stor akademisk oppgave.

Masterprogrammets eksamensformer tester også om kandidatene kan fremskaffe egen litteratur, vise kritisk refleksjon samt en balansert anvendelse av litteraturen. 

I enkelte emner legges det i tillegg opp til formative eller underveis vurderinger der medstudenter evaluerer hverandres arbeid inkludert gruppevise presentasjoner og fremlegg.  

Innhold og oppbygning

I studiets første semester får studentene en inngående opplæring i forskningsmetode og vitenskapsteori, i tillegg til at det er et stort fokus på målemetoder som kan kartlegge enkeltindividers og samfunnets fysiske aktivitet. Studentene danner herved et solid grunnlag for å tilegne seg ferdigheter innen forskningsdesign og prosjektplanlegging som de lærer i andre semester.

Videre vil andre semesteret gi studentene en avansert innføring i teorigrunnlag og forskning som ligger til grunn for valg av treningsmetoder, aktivitetstype og dosering innen forebygging og behandling av livsstilssykdom samt helseproblemer knyttet til idrettsutøvelse.  Alle studenter skal gjennom et emne i folkehelsearbeid.

I det andre studieåret kan studentene velge å skrive en 60 sp masteroppgave over et helt studieår, eller en 30 sp oppgave på vårsemesteret.

Studentene som velger en 30 sp masteroppgave i vårsemesteret kan velge mellom prosjektarbeid ute i arbeidslivet eller et utvekslingsopphold ved en av NIHs samarbeidsinstitusjoner i høstsemesteret.

Skikkethetsvurdering

Det kreves ikke skikkethetsvurdering. NIH har mulighet til å innhente politiattest underveis i studiet. Dette vil typisk være i emner hvor klinisk undervisning eller praksisstudier er en valgfri del av programmet.

Utvekslingsmuligheter

Masterprogrammet legger til rette for at studentene kan dra på et internasjonalt utvekslingssemester i det tredje semesteret (høst). Vi følger de generelle avtalene for utveksling ved NIH med særlig gode samarbeidspartnere i Canada, men også andre institusjoner i og utenfor Europa. Se våre nettsider om utveksling.

1.semester, obligatoriske emner

2.semester, obligatoriske emner

3.semester, velg et emne eller dra på utveksling

4.semester, fortsett med 60sp masteroppgave eller velg 30sp masteroppgave