Kroppsøving deltid 1 

Studieprogram

Programleder

Språk

Omfang

Hovedmål

Kroppsøving deltid 1 (KRD 1) er forankret i Norges idrettshøgskoles visjon om å utdanne lærere for fremtidens skole. Studieprogrammet har som hovedmål å videreutdanne lærere som underviser eller ønsker å undervise i kroppsøving i grunnskolen, men som mangler formell kompetanse i faget. Utdanningen skal formidle forskningsbaserte perspektiver på elevers læring og utvikling i faget og sette faget inn i en historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng.

Etter fullført utdanning kan studentene bidra til fagutvikling og er i stand til å fasilitere læring og utvikling for elever i kroppsøving, med utgangspunkt i læreplaner, lovverk og forskningsbasert kunnskap. 

Relevans

KRD 1 skal sikre at studentene etter fullført studieløp på faglig grunnlag kan videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Studieprogrammet skal ivareta ulike perspektiver knyttet til likestilling og det flerkulturelle samfunn, og skape forståelse for en skole som er inkluderende for alle elever, uavhengig av deres forutsetninger og sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn.

Kvalifiserer til

KRD 1 kvalifiserer til undervisning i kroppsøving for 5. til 10. trinn. Studiet kan bygges på med kroppsøving deltid 2 (KRD2) (11-13) som kvalifiserer til å undervise i kroppsøving på videregående skole. 

Opptakskrav

Studentene skal være utdannede lærere. De som får tilbud om plass, må være i arbeid som lærer eller kunne delta aktivt i kroppsøvingsundervisning på en skole.

Dersom søker mangler kun faget han/hun søker på, kan kravet om lærerutdanning fravikes.

Læringsutbytte

Etter gjennomført studieprogram kan studenten

Kunnskap

• gjøre rede for kroppsøvingsfagets utvikling, læreplaner, gjeldende lovverk og styringsdokumenter, og kritisk reflektere over hvilke implikasjoner dette får for undervisningsplanlegging
• beskrive menneskekroppens grunnleggende oppbygning og funksjon og kunne bruke denne kunnskapen til å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning med mål om å oppnå motorisk utvikling og kroppslig læring
• vise kunnskap om ulike vurderingsformer og hvordan disse kan anvendes til å vurdere elevers læring og utvikling i kroppsøving
• gjøre rede for dybdelæringsbegrepet og hvordan man kan forstå og oppnå dybdelæring i kroppsøvingsfaget

Ferdigheter

• anvende ulike planleggingsmodeller og legge til rette for kroppslig læring, øving og utforskning i ulike bevegelsesaktiviteter som ivaretar elevers ulike behov og forutsetninger
• planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i uteaktiviteter og friluftsliv med og uten overnatting, med fokus på naturopplevelser og trygg, bærekraftig ferdsel, inkludert aktiviteter fra samisk kultur
• planlegge, gjennomføre og evaluere grunnleggende svømmeopplæring både i basseng og ute vurdere ulike digitale hjelpemidler med tanke på undervisning i kroppsøving

Generell kompetanse

• vurdere kroppsøvingsfagets bidrag til elevens danning med utgangspunkt i overordnet del av læreplanverket og de tverrfaglige temaene
• ivareta arbeidsoppgaver og forpliktelser som er knyttet til lærerrollen i kroppsøving utenfor selve undervisningen

Læringsformer og aktiviteter

Videreutdanningen foregår i hovedsak med utgangspunkt i to ulike læringsarenaer: undervisning på NIH og digital undervisning. Studentene skal gjøre planleggings- og evalueringsarbeid tilknyttet undervisning på arbeidsplassen sin og samarbeide med medstudenter i arbeid med oppgaver. Undervisningen er lagt opp slik at studentene skal kunne ivareta sine forpliktelser på arbeidsplassen. Det legges derfor opp til at store deler av læringsutbyttet skal nås gjennom digital undervisning, arbeid med caseoppgaver og annet type arbeid mellom fellessamlingene på NIH.

Vurdering av studentenes læring

Det anvendes ulike vurderingsformer som mappeeksamen, digitale prøver, muntlig eksamen og skriftlige hjemmeeksamener.

Vurderingsformene stiller ulike krav til studentenes kompetanse: didaktiske ferdigheter, skriftlig fremstillingsevne, muntlig fremstillingsevne, samarbeidsevne, selvstendighet, planlegging og gjennomføring. 

Innhold og oppbygning

Studieprogrammet er bygd opp som to moduler à 15 studiepoeng (sp), hvor hver modul består av et heldigitalt emne og et delvis nettbasert emne med to samlinger på campus. 

I første modul som går i høstsemesteret, ligger det heldigitale emnet Læreplanarbeid og vurdering i kroppsøvingsfaget på 5 sp. Her vil studentene jobbe med å analysere og anvende læreplaner, ulike vurderingspraksiser, gjeldende styringsdokumenter og ulike planleggingsmodeller for å ivareta ulike elevers behov og forutsetninger. Inkluderende kroppsøving er vektlagt. Første modul består videre av det delvis nettbaserte emnet Kroppsøvingsfaget, læring og undervisning på 10 sp. Emnet tar for seg det å være lærer i kroppsøving og utvikler kompetanse i å legge til rette for læring i, om og gjennom bevegelse i ulike bevegelsesaktiviteter. Forståelse for læringsteorier og læringsprosessen hos barn og unge skal gjøre studentene i stand til å ivareta en inkluderende undervisningspraksis.

I andre modul som gjennomføres i vårsemesteret ligger det heldigitale emnet Dybdelæring i kroppsøving på 5 sp. Her skal studentene bli godt kjent med dybdelæringsbegrepet, både i læreplanen og i forskningsfeltet. Praktisk kompetanse i å legge til rette for dybdelæring i kroppsøving er vektlagt. De resterende 10 sp i andre modul utgjøres av det delvis nettbaserte emnet Eleven, kroppen og miljøet. Her skal studenten videreutvikle sin kompetanse i å legge til rette for læring i, om og gjennom bevegelse, men nå med et fokus på kroppens oppbygning og funksjon og hvordan man kan forstå begreper som kroppslig læring og motorisk utvikling. Gjennom emnet skal studenten også utvikle kompetanse i å planlegge og gjennomføre undervisning i uteaktiviteter og friluftsliv, samt nye- og utradisjonelle bevegelsesaktiviteter.

Før, mellom og etter samlingene vil studentene jobbe med digitale ressurser, arbeidskrav og oppgaver gjennom læringsplattformen canvas. Studentene skal bruke sin arbeidsplass i dette arbeidet og dermed bidra til kompetanseheving på egen arbeidsplass.

Obligatoriske emner