Friluftsliv 

Studieprogram

Studieprogram (Engelsk)

Programleder

Grad etter fullført studieprogram

Grad etter fullført studieprogram (Engelsk)

Språk

Omfang

Hovedmål

Utdanningsprogrammet er tilrettelagt for at studentene skal kunne utvikle teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter, holdninger og erfaringer som grunnlag for å jobbe med mennesker i natur. Etter endt utdanning skal de uteksaminerte studentene kunne tilrettelegge for friluftsliv som lærings- og opplevelsesarena, men også som kilde til helse og livskvalitet. Utdanningen er flerfaglig sammensatt med en praksisnær tilnærming til kjerneelementene pedagogikk, ledelse og entreprenørskap. Kandidaten kan i løpet av utdanningsløpet fordype seg i en av retningene: «naturbasert reiseliv og naturguiding», «Lek og læring i friluftsliv» og «friluftsliv og helse».

Studiet i sin helhet gir anledning til variert praksiserfaring, entreprenørskap og kreativ program- og konseptutvikling.

Relevans

Friluftslivsfaglig kunnskap og kompetanse har økende relevans innenfor stadig flere sektorer i samfunnet:

• Barnehage, skole og utdanning: Friluftsliv brukes i barnehager, og stadig flere barnehager har egne friluftslivsavdelinger. I læreplanverket for grunn og ungdoms -skole er det egne læringsmål for friluftsliv. I Videregående skole finnes friluftsliv som programfag og linjefag. Folkehøgskoler har egne friluftslivslinjer, og på leirskoler er friluftsliv en sentral del av innholdet.
• Forskning og utdanning: På høgskoler og universiteter finnes friluftsliv som fag og forskningsfelt, fra grunnstudium til PhD.
• Turisme og reiseliv: Her har sterk vekst (nasjonalt og internasjonalt), ført til økt etterspørsel etter friluftslivsfaglig kunnskap og kompetanse knyttet til naturguiding, men også i forhold til andre funksjoner som salg, markedsføring og destinasjonsutvikling.
• Kurs og eventmarkedet: Selskaper/bedrifters behov for å øke samarbeid og trivsel blant de ansatte, og privatpersoners ønsker om å lære ulike former for friluftsliv/aktiviteter, har skapt et arbeidsmarked for teambuilding og kursing.
• Helse: Innenfor forebyggende helsearbeid og rehabilitering anvendes friluftsliv som arbeidsform innenfor frisklivssentraler, barnevernsinstitusjoner, psykiatri og rehabiliteringsinstitusjoner.
• Forvaltning/rådgivning: Innenfor offentlig forvaltning i kommunale og interkommunale organer anvendes friluftslivsfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med å tilrettelegge for innbyggernes friluftsliv. I frivillige organisasjoner som eksempelvis Den Norske Turistforening (DNT) og Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF) er det behov for friluftslivsfaglig kunnskap og kompetanse i arbeid med å tilrettelegge for medlemmers læring og opplevelse i friluftsliv. 

Kvalifiserer til

Med utgangspunkt i de ulike sektorene som er nevnt under punktet “Relevans”, kan programmet kvalifisere til arbeid/yrkesroller som;

• Barnehage og skole: Friluftslivslærer/aktivitetsleder/assisten/veileder.
• Turisme og reiseliv: Naturguide/turleder/veileder (ansatt eller med eget foretak).
• Kurs- og eventmarkedet: Kursleder/aktivitetsleder/veileder.
• Helse: Aktivitetsleder/turleder/assistent/veileder.
• Forvaltning/rådgivning: Friluftslivslærer/aktivitetsleder/veileder/saksbehandler/konsulent.
• Freelance: selvstendig næringsdrivende som jobber oppdragsbasert innenfor flere av de ovennevnte yrkesroller og sektorer.  

Bachelor i friluftsliv kvalifiserer til opptak på Master i idrettsvitenskap, med friluftsliv som tema. En Master i Idrettsvitenskap kan videre kvalifisere til opptak til Ph.d.. Både Master og Ph.d. er forskerutdanninger som kvalifiserer til arbeid som forsker/underviser ved universiteter/høgskoler/forskningssentre. 

En annen videre akademisk karrierevei kan være å ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU, 60 stp.), etter endt master. Dette gir formell kompetanse som lektor i kroppsøving/friluftsliv, i de skoleslagene som er nevnt under punktet “relevans”.

Innen aktivitetsområder som kanopadling, havkajakk, førstehjelp og livredning, vil studieprogrammet gi grunnlag for videre kurs og sertifiseringer i henhold til sertifiseringsstandarder gitt av Norges Padleforbund (NPF) og Norges fjellsportforum (NF). 

Opptakskrav

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse

• Studenter som allerede har 60 sp i friluftslivsfag (fra NIH eller andre høgskoler/universitet) kan ved gjennomført 1.år i graden bli flyttet til det redje året.
• Studenter som har 60 sp "relevant" utdanning (men ikke friluftslivsfag) kvalifiserer til direkte opptak på 2. året
• Studenter som har 60 sp friluftsliv fra NIH eller andre utdanningsinstitusjoner samt 60 sp annen "relevant" utdanning kan søke opptak til 2.året, og ved et opptak bli flyttet til 3. året.
• Opptak av eksterne søkere til programmet forutsetter at det er ledig plass i de aktuelle årsenhetene det søkes

Politiattest og medisinsk testing
Utdanningen krever politiattest for å delta i praksisopplæringen. Politiattest må legges fram ved studiestart.
Studenter plikter å sette seg inn i regelverk for undersøking for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) ved studiestart. Mer info finner du på NIH sine sider under medisinsk testing.

Læringsutbytte

Etter endt utdanning skal kandidaten

Kunnskap

• Ha inngående kunnskap om sentrale teorier, problemstillinger og metoder for hvordan lede og legge til rette for grupper og enkeltpersoners læring og opplevelse i natur.
• Ha kunnskap om sentrale modeller, prosedyrer og prinsipper for hvordan ivareta egen og andres sikkerhet, i ulike friluftslivsaktiviteter, naturmiljø og årstider.
• Ha kunnskap om ulike naturmiljøers egenart, og om hvordan slik kunnskap kan anvendes i friluftslivsfaglig arbeid.
• Ha kunnskap om tidligere kulturers forhold til natur og naturbruk, og om hvordan slik kunnskap kan anvendes i friluftslivsfaglig arbeid.
• Ha kunnskap om sosiale, kulturelle, juridiske og historiske perspektiver på friluftsliv som fenomen, fag og arbeid/yrke.

Ferdighet

• Kunne planlegge, gjennomføre og evaluere friluftslivsopplegg/turer, med grupper og enkeltpersoner, i ulike naturmiljø og årstider, der læring og opplevelse står i fokus.
• Kunne anvende relevante pedagogiske og didaktiske arbeidsmetoder inn mot et bredt spekter av friluftslivsfaglige kontekster
• Beherske grunnleggende friluftslivsferdigheter knyttet til ferdsel og opphold i ulike naturmiljø og årstider.
• Kunne analysere og vurdere risiko, samt anvende HMS-verktøy for å ivareta sikkerhet i arbeid friluftsliv, i ulike naturmiljø og årstider.
• Kunne redegjøre for sentrale begrep, empiriske utviklingstrekk og fortolkninger av friluftsliv som historisk, sosialt og kulturelt fenomen og drøfte hvilke samfunnsmessige betydninger friluftsliv kan ha

Generell kompetanse

• Kunne reflektere over friluftslivets betydning for enkeltindivid, grupper og samfunn.•Kunne utøve kritisk og selvstendig refleksjon over egen og andres friluftslivspraksis sett i relasjon til etiske, moralske og verdimessige problemstillinger.
• Kunne vise evne til kritisk tenkning og refleksjon i arbeid med friluftslivsfaglige problemstillinger og fremstille sin kunnskap skriftlig og muntlig.
• Kunne omsette kunnskap om innovasjon og entreprenørskap til endret praksis innen et bredt spekter av friluftslivsfaglig praksis
• Kunne arbeide selvstendig og sammen med andre innen et bredt spekter av friluftslivsfaglige kontekster. 

Læringsformer og aktiviteter

Studiet forutsetter at studentene utvikler bred og allsidig friluftslivserfaring, og evne til å ferdes ute i varierende værforhold året rundt. Studentene må være forberedt på en arbeidssituasjon der mye av undervisningen er lagt til turer og opphold i felt, utenom NIH, over flere dager og med døgnkontinuerlig virksomhet. Turaktivitet i helgene kan forekomme.

Praksisopplegg og turer utgjør rammene for arbeidet med å utvikle egne faglige og fagdidaktiske ferdigheter og kunnskaper, og de utgjør en læringsarena der teori kan anvendes og prøves gjennom praksis. Opplevelser og erfaringer fra praksisfeltet reiser spørsmål og problemstillinger som det arbeides med i den videre utviklings- og refleksjonsprosessen. Denne prosessen støttes av undervisning i form av forelesninger, seminarer og veiledning, og knyttes til individuelle studieoppgaver, gruppeoppgaver og øvingspraksis. Undervisningen legger stor vekt på studentaktive og problembaserte arbeidsformer.

Studenter kan nektes deltakelse/vises bort fra undervisning dersom atferd og holdninger tilsier at de utgjør en sikkerhetsrisiko for seg selv eller gruppa/klassen. Denne avgjørelsen kan tas av emneansvarlig eller ansvarlig faglærer i samråd med programleder.

Vurdering av studentenes læring

Studentene vil bli målt på både underveis- og sluttvurderinger på de ulike emnene. Underveisvurderingene skal i hovedsak stimulere til kontinuerlig aktivt studentarbeid og vil måle studentenes utvikling knyttet egen læringsprosess. Programmet vil benytte et bredt spekter av ulike vurderingsformer som f.eks. refleksjonsnotat, rapportskriving, oppgavebesvarelse individuelt og i grupper, muntlig og skriftlig eksamen, videopresentasjoner, digital historiefortelling etc.

Innhold og oppbygning

Bachelor i friluftsliv er et treårig studium hvor 100 av 180sp er obligatoriske emner med friluftslivsfaglig relevans. Første studieår har fokus på grunnleggende fag. Det andre og tredje studieåret legger primært vekt på friluftslivsfaglige tema.

I femte semester er det lagt opp til stor grad av valgfrihet. Semesteret er organisert slik at studentene kan reise på utveksling og ta 30 sp på et av universitetene NIH har utvekslingsavtaler med. Studentene kan også velge å bli hjemme og ta ett eller flere av de tre valgbare emnene som programmet tilbyr dette semester. Alternativt kan studentene velge emner fra andre bachelorløp på NIH, eller ta emner ved ekstern høgskole/universitet i innland og utland. Poenget her er at studentene skal få mulighet til å påvirke sin egen utdanning gjennom å «spisse» sin kompetanse inn mot områder som de selv ser som relevante for framtidig arbeid-/yrkesutøvelse. Disse «spissingene» vil kunne danne utgangspunkt for valg av tema i bacheloroppgaven og arbeidspraksisen i siste semester.

Faglig spesialisering

Spesialiseringen er fordelt på de tre årene, med 20sp første år, 50sp andre år og 30sp tredjer år (obligatoriske emner med kode FRI).

Utvekslingsmuligheter

Studieprogrammet er tilrettelagt for internasjonal studentutveksling i 5. semester. Det er et mål at våre studenter reiser til samarbeidende universitet, og at vi får tilsvarende mange studenter på innveksling. 

Tilrettelegging for studenter fra partneruniversitet

I programmet er det lagt opp til at studenter fra våre internasjonale samarbeidsuniversiteter kan utveksle til NIH og delta på emner på bachelorprogrammet. I de emnene hvor utenlandske studenter er tatt opp vil undervisningsspråket være engelsk eller tospråklig, norsk og engelsk. Det legges opp til at utvekslingsstudenter er på NIH i høstsemesteret.

1. studieår, obligatoriske emner

2. studieår, obligatoriske emner

3. studieår høst, anbefalte valgbare emner

3. studieår vår, obligatoriske emner