IS225 Helse, kultur og samfunn (10 sp) 

Fakta om emnet

Kort om emnet

Emnet fokuserer på folkehelse i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Det vil bli lagt vekt på sosial ulikhet i relasjon til sosial klasse, kjønn og etnisitet. I tillegg setter emnet fokus på kroppssyn, livsstil og utbredelse av fysisk aktivitet i befolkningen.

Læringsutbytte

Studenten skal etter gjennomført emne kunne

• gjøre rede for ulik forståelse av begrepene helse og kropp
• gjøre rede for sammenhengen mellom helse og fysisk aktivitet i befolkningen
• vurdere sosial ulikhet (sosial klasse, kjønn, etnisitet) i relasjon til fysisk aktivitet og helse
• forklare sammenhengen mellom livsstil, kultur og helse i et tverrfaglig perspektiv
• diskutere verdier og holdninger knyttet til helse og fysisk aktivitet 

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen er en kombinasjon av lærerstyrt undervisning, ulike former for gruppearbeid og framføringer, og individuelt arbeid.

Arbeidskrav

Mappe: To skriftlige oppgaver må leveres i Canvas for å kunne gå opp til eksamen.

Besvarelsene blir ikke gitt individuell bedømming, men fasit legges ut i Canvas minst en uke før eksamen.

Vurdering/eksamen

Hjemmeeksamen, skriftlig, en uke. Gradert karakter A-F.

• Tillatte hjelpemidler.

Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i WISEflow vil bli kjørt gjennom plagiatkontroll.

Kjernelitteratur

1 DIGITALT KOMPENDIUM - som du finner i Canvas:
Dowling, F. (Red.). (2022). IS225: Helse, kultur og samfunn: Høsten 2022 [Digitalt kompendium].
** Denne (PDF) ligger i Canvas.

Innholdet (referanselista) til det Digitale kompendiet, alfabetisk etter APA 7. utg.:
Andersen, E. (1996). Helse og idrett. I M. Goksøyr, E. Andersen & K. Aasdal (Red.), Kropp, kultur og tippekamp (s. 129-160). Universitetsforlaget.

Bakke, I. M., Solheim, L. J. & Hovden, J. (2016). "Skulle ønske jeg kunne være med på turn jeg!" I Ø. Seippel, M. K. Sisjord & Å. Strandbu (Red.), Ungdom og idrett (s. 193-212). Cappelen Damm akademisk.

Burrows, L. (2012). Run rabbit, run. I F. Dowling, H. Fitzgerald & A. Flintoff (Red.), Equity and difference in physicale education, youth sport and health: A narrative approach (s. 63-66). Routledge.

Dowling, F. (2012). Exemplar one: Health, physical education, pupils, parents and teachers. I F. Dowling, H. Fitzgerald & A. Flintoff (Red.), Equity and difference in physical education, youth sport and health: A narrative approach (s. 159-171). Routledge.

Dowling, F. (2016). Family narratives of PE, physical activity and sport: Contingent stories. I S. Dagkas & L. Burrows (Red.), Families, young people, physical activity and health (s. 208-218). Routledge.

Elstad, J. I. (2010). Helse. I I. Frønes & L. Kjølstad (Red.), Det norske samfunn (6. utg., s. 261-283). Gyldendal.

Elstad, J. I. (2012). Den grunnleggende årsaken til sosial ulikhet i helse. I A. Tjora (Red.), Helsesosiologi: Analyser av helse, sykdom og behandling (s. 349-370). Gyldendal akademisk.

Evans, J. & Davies, B. (2004). Sociology, the body and health in a risk society. I J. Evans, Davies, B. & Wright, J. (Red.), Body knowledge and control: Studies in the sociology of physical education and health (s. 35-51). Routledge.

Fekjær, S. B. (2010). Klasse og innvandrerbakgrunn: To sider av samme sak? I K. Dahlgren & J. Ljunggren (Red.), Klassebilder: Ulikhet og mobilitet. (s. 84-97). Universitetsforlaget.

Fugeli, P. & Ingstad, B. (2009). Helse på norsk: God helse slik folk ser det. Gyldendal akademisk.
* Side 21-42.

Markula, P. & Pringle, R. (2006). Foucault, sport and exercise: Power, knowledge and transforming the self. Routledge.
* Side 72-91.

Mæland, J. G. (2009). Hva er helse (Hva er; 29). Gyldendal universitetsforl.
* Side 20-40.

Mæland, J. G. (2021). Forebyggende helsearbeid: Folkehelsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget.
* Side 15-50.

Nettleton, S. (2013). The sociology of health and illness (3. utg.). Polity Press.
* Side 93-122. 

Schiøtz, A. (2017). Viljen til liv: Medisin- og helsehistorie frå antikken til vår tid (s. 208-274). Samlaget.
* Side 208-274.

Seippel, Ø. (2016). Sprek, vakker og kjedelig? Trening og mening blant ungdom: 1985-2013. I Ø. Seippel, M. K. Sisjord & Å. Strandbu (Red.), Ungdom og idrett (s. 93-112). Cappelen Damm akademisk.

Thrane, C. (2002). Fysisk aktivitet: Begrunnelser, utbredelse og determinanter. I Ø. Seippel (Red.), Idrettens bevegelser: Sosiologiske studier av idrett i et moderne samfunn (s. 28-32). Novus.

van Dijck, J., Poell, T. & de Waal, M. (2018). The platform society: Public values in a connective world. Oxford University Press.
* Side 97-116.

7 ARTIKLER FRA ELEKTRONISKE TIDSSKRIFTER:

NB! For å åpne de elektroniske artiklene når du ikke er på skolen, må du logge deg inn via VPN: Klikk på denne lenken.

Goodyear, V., Kerner, C. & Quennerstedt, M. (2019) Young people’s uses of wearable healthy lifestyle technologies: Surveillance, self-surveillance and resistance, Sport, Education and Society, 24(3), 212-225. https://doi.org/10.1080/13573322.2017.1375907
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Kerry R. McGannon & Spence, J. C. (2012) Exploring news media representations of women’s exercise and subjectivity through critical discourse analysis. Qualitative Research in Sport, Exercise and Health, 4(1), 32-50. https://doi.org/10.1080/2159676X.2011.653503
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken

Lenneis, V. & Pfister, G. (2016). Health, physical activity and the body: An inquiry into the lives of female migrant cleaners in Denmark. International Journal of Sport Policy and Politics, 8(4), 647-662. https://doi.org/10.1080/19406940.2016.1220408
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken

Lupton, D. (2015). The pedagogy of disgust: The ethical, moral and political implications of using disgust in public health campaigns. Critical Public Health, 25, 4-14. https://doi.org/10.1080/09581596.2014.885115
* Artikkelen finnes som PDF i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)

Monaghan, L. (2015). Critiquing masculinity myths: Rethinking male bodies, obesity and health in context. International journal of men's health, 14(3), 233-249.
* Artikkelen finnes som PDF i Canvas.
(OK iflg. Kopieringsavtalen jf. §15 / AGG - Bibl.)

Sisjord, M. K., Fasting, K. & Sand, T. S. (2011). Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett. Tidsskrift for ungdomsforskning, 11(2), 71-92.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

Wiltshire, G., Lee, J. & Williams, O. (2019). Understanding the reproduction of health inequalities: Physical activity, social class and Bourdieu’s habitus. Sport, Education and Society, 24, 226-240. https://doi.org/10.1080/13573322.2017.1367657
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

2 OFFENTLIGE ONLINE PUBLIKASJONER:
Breivik, G. & Rafoss, K. (2017). Fysisk aktivitet: Omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet (IS-0613). Helsedirektoratet. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1343/IS-0613%20Rapport%20Helsedirektoratet%20(3a).pdf
Side 9-35 og 37-55 skal leses:
Denne finnes online Klikk på denne lenken.

Helsedirektoratet (2009). Migrasjon og helse: Utfordringer og utviklingstrekk (IS-1663). https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/flyktninger-og-innvandrere/rapporter/migrasjon-og-helse
Side 20-33 skal leses:
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

1 NETTSIDE:
Helsedirektoratet. (2019). Så aktiv må du være. Helsenorge. https://www.helsenorge.no/trening-og-fysisk-aktivitet/rad-om-fysisk-aktivitet/
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.