Master i idrett og samfunnsvitenskap, studieretning kultur og samfunn
Studieprogram
Master i idrett og samfunnsvitenskap, studieretning kultur og samfunnStudieprogram (Engelsk)
Master in sport and social sciences, Culture and SocietyProgramleder
Lone ThingGrad etter fullført studieprogram
Master i idrett og samfunnsvitenskap, studieretning kultur og samfunnGrad etter fullført studieprogram (Engelsk)
Master in sport and social sciences, Culture and SocietySpråk
Programmet undervises hovedsakelig på norskOmfang
120 spHovedmål
Masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap, studieretning Kultur og samfunn utdanner studenter innen idretts- og bevegelseskulturens betydning for samfunn og individet. Utdannelsen integrerer teori og praksis fra humaniora og samfunnsvitenskapene blant annet gjennom å samarbeide rundt forskning og utvikling med det brede arbeidslivsfeltet. Dette inkluderer statlig og kommunal forvaltning, private bedrifter, organisasjoner og andre offentlige organ.
Relevans
Vårt samfunns store utfordringer som miljø og bærekraft, likestilling- og mangfoldsproblematikk, ulikhet, og folkehelse danner grunnlag for masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap. Dette er problemstillinger studentene på alle studieretninger i programmet skal kunne bidra til å finne løsninger på.
Samfunn endrer seg over tid og det er behov for en grunnleggende og tverrfaglig tilnærming til idrett innenfor det samfunnsvitenskapelige område. Kandidater med høye metodologisk og teoretiske kompetanser og ferdigheter vil være etterspurt i arbeidsmarkedet. Det samme gjelder samarbeidsevner, digitale ferdigher og en innovasjonsrettet tilnærming.
Kvalifiserer til
Masterutdannelsen i idrett og samfunnsvitenskap gir kompetanse til å arbeide både nasjonalt og internasjonalt i bedrifter, organisasjoner, bedrifter, det offentlige og i skoleverket der det rettes søkelys på de kulturelle og organisatoriske aspektene i idretts- og bevegelsesfaglige prosesser. Du vil kunne arbeide med administrasjon, organisering og ledelse innenfor det idretts- og bevegelsesfaglige område.
Studiet kvalifiserer til videre forskningsarbeid og doktorgradsstudier innen fagområdet.
Opptakskrav
Søkere til alle studieretningene i masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. I opptaksgrunnlaget skal det inngå:
- utstedt bachelorgrad
- minimum 90 studiepoeng idrettsfag
- gjennomsnittskarakter må være "C" eller bedre i hele opptaksgrunnlaget (180 studiepoeng)
Fordypningskrav - studieretning kultur og samfunn:
- Minst 45 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige og/ eller humanistiske emner.
Læringsutbytte
Kandidater fra masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap har efter endt utdannelse tilegnet sig følgende læringsutbytter:
Kunnskap
Kandidaten har/kan:
- avansert kunnskap om idretten som forskningsfelt i forhold til samfunnsmessige og kulturelle problemstillinger relatert til historie, filosofi og sosiologi.
- på et høyt faglig nivå gjøre rede for temaer og nøkkelbegreper fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige teorier, som belyser samspill mellom individ, omverden og samfunn i idrettslige og kropp- og bevegelseskulturelle kontekster
- gjøre rede for kvalitative og kvantitative metoder og begreper innenfor den humanistiske og samfunnsvitenskapelige idrettsforsknings metodelandskap og anvende disse til prosjektoppgaver.
- drøfte idrettens samfunnsbidrag i et bærekraftperspektiv.
- inngående kjennskap til krav om evidens og etterrettelighet i vitenskapelig arbeid.
- inngående forståelse for etiske og praktiske problemstillinger knyttet til personvern og datasikkerhet med grunnlag i GDPR-lovgivningen
Ferdigheter
Kandidaten kan
- selvstendig benytte teoretiske rammeverk og vitenskapelige metoder til å belyse og besvare faglige problemstillinger innenfor sitt fordypningsfelt
- innsamle og framskaffe empirisk materiale gjennom feltarbeid, intervjuer, observasjon, og spørreskjema.
- søke seg til relevant litteratur for å besvare kompliserte problemstillinger.
- behandle store sett med empirisk data og kritisk vurdere bruken av disse.
- kritisk vurdere og trekke slutninger omkring idrettslige problemstillinger ut ifra kulturelle verdier og drøfte etiske problemstillinger som kan oppstå.
- designe og gjennomføre egne og selvvalgte forskningsprosjekt med utgangspunkt i relevante metoder og kritisk bruk av data.
- beskrive, reflektere og drøfte valg av teori og metode innenfor sitt faglige fordypningsfelt og beslektede områder på høyt vitenskapelig nivå.
Generell kompetanse
Kandidaten kan
- utføre komplekst forskningsarbeide både alene og i samarbeid med andre innenfor sitt faglige fordypningsområde. Dette inkluderer deltagelse i større forskningsprosjekt.
- formidle fagstoff på en forståelig måte til omverden og i jobbsammenheng.
- systematisk og analytisk anvende kulturanalytiske perspektiv relatert til idrettsfeltet
- selvstendig vurdere og analysere egne og andres forskningsresultater og anvende disse i relevante samfunnsmessige og jobbrelaterte kontekster.
- arbeide selvstendig, men også igangsette og bidra til konstruktivt tverrfaglig samarbeid
- anvende idrettsanalytiske verktøy til å finne innovative tilnærminger og metoder som bidrar til å løse eksterne samarbeidspartnere- og arbeidslivets utfordringer.
Læringsformer og aktiviteter
I løpet av programmet vil studentene møte et bredt spekter av undervisningsformer, både på NIHs campus og ute i arbeidslivet. Studiet er bygget opp rundt studentaktive læringsformer der studentene også lærer av hverandre gjennom gruppearbeid. Mye av læringen vil bestå av selvvalgte fordypningsoppgaver og det stilles forventninger til selvstendig arbeid under god faglig veiledning fra instituttets fagpersoner.
Betydelige deler av studiet er praksisnært og foregår relatert til arbeidslivet hos bedrifter, organisasjoner og det offentlige. Her skal studentene bidra med sine faglig tilegnede kunnskaper, ferdigheter og kompetanser i prosjektarbeide.
Studiet avsluttes med en skriftlig masteroppgave med selvvalgt tematikk, problemstilling og forsknigsdesign.
Vurdering av studentenes læring
Vurderingsformene er varierte og tilpasset hvert enkelt emne for å knyttes tett opp mot læringsutbytter og undervisningsformer. I flere av emnene vil studentene bli vurdert etter selvstendig skriftlig arbeid i form av mindre forskningsoppgaver, litteraturgjennomggang og refleksjonsnotat.
Studentene vil også bli evaluert i form av gruppearbeid der læringsformen tilsier det. Muntlige presentasjoner danner vurderingsgrunnlag på noen av emnene.
Enkelte emner krever bestått kvalifiserende oppgave for å gå opp til eksamen. Oppmøtekrav vil forekomme og vil publiseres i emnebeskrivelsene.
Vurderingene vil graderes på en karakterskala A-F. I enkelte tilfeller brukes Bestått/ ikke bestått.
Innhold og oppbygning
Studieretning kultur og samfunn inngår i masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap. Det første året er felles for alle programstudenter, men har noen studieretningsspesifikke tilpasninger i teoriemnet på første semester. Her følger alle studentene en felles undervisning, men får eksamensoppgave etter studieretning. I andre semester har alle programmets studenter emnet Prosjektdesign i arbeidslivet der deler av læringen foregår i samarbeid med en ekstern partner. Her vil studentene bruke faglige tilnærminger spesifikt for studieretningen Kultur og samfunn.
I tredje semester (høst andre studieår) gis studentene stor valgfrihet. Det åpnes for tre alternativer:
- Valgbare emner fra emnepakke kultur og samfunn, velg to av tre (totalt 20sp), samt velg emner fra resterende tilbud innen programmet (totalt 10sp).
- Sammensetningen av de valgbare emnene kan rullere fra år til år.
- 60 sp masteroppgave som strekker seg over begge semester det andre studieåret.
- Utveksling til en utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon, 30 sp.
Fjerde semester skriver alle studentene en avsluttende masteroppgave. Studenter som ikke har valgt en 60 sp masteroppgave begynner å skrive på en oppgave á 30 sp.
Utvekslingsmuligheter
I 3. semester kan studentene velge program fra et internasjonalt universitet etter godkjennelse fra programansvarlig. De fleste anerkjente idrettsutdannelser med samfunnsvitenskapelige eller humanistiske fagprofiler kan godkjennes. Her vil der være få restriksjoner i programmet og som utgangspunkt kan 30 sp velges uten krav om overlapp med NIHs eget emnetilbud. Programmet vil ha enkelte emner som undervises digitalt som også kan følges av studenter på utvekslingsopphold.
1. semester, obligatoriske emner
2. semester, obligatoriske emner
3. semester, valg
Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng | Semester | Emneansvarlig |
MA532 | Idrett i endring: frivillige organisasjoner, profesjonalisering og sosial kapital | 10 sp | Høst | Ørnulf Seippel |
MA533 | The Social Body, Physical Activity and Health | 10 ECTS | Fall | Fiona Dowling |
MA539 | Idrett, kultur, historie og filosofi | 10 sp | Høst | |
MA550 | Masteroppgave i Idrett og samfunnsvitenskap | 60 sp | Høst og vår |
3. semester, ved valg av emnepakke kultur og samfunn (20 sp) må det velges ett eller to emner til, tilsammen 10sp
Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng | Semester | Emneansvarlig |
MA530 | Prestasjonspsykologi | 10 sp | Høst | |
MA531 | Psychology of exercise and physical activity | 10 ECTS | Fall | Siv Gjesdal |
MA534 | Pedagogisk teori II: Danning, læring og utvikling i kontekst | 10 sp | Høst | |
MA535 | Pedagogiske perspektiver på meningsfull bevegelse | 5 sp | Høst | Mats Melvold Hordvik |
MA536 | Movement learning and ecological dynamics | 5 ECTS | Fall | |
MA537 | Pedagogical perspectives in outdoor learning | 5 ECTS | Fall | |
MA538 | Perspektiver på fysisk aktivitet og funksjonshemming | 5 sp | Høst | Kristin Vindhol Evensen |
4. semester, fortsett med 60 sp masteroppgave eller velg 30 sp masteroppgave
Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng | Semester | Emneansvarlig |
MA545 | Masteroppgave i Idrett og samfunnsvitenskap | 30 sp | Vår |