Emnet er en innføring i friluftsliv som praktisk og teoretisk fagfelt. Friluftsliv som sosial fenomen og aktivitetsområde utforskes, erfares og oppleves. Ulike natursyn, kulturhistoriske perspektiver og samtidsforståelse gir studentene innsikt i friluftslivets egenart. Studenten vil tilegne seg grunnleggende ferdigheter og kunnskaper som forutsetning for å utøve friluftsliv og uteaktiviteter med vekt på mestring, overskudd og naturopplevelse. Emnet har et didaktisk perspektiv og gir innføring i hvordan legge til rette for læring og opplevelse i friluftsliv.

Store deler av undervisningen gjennomføres ute på turer, i ulike naturmiljø og årstider. Studentene må selv ha det utstyr som kreves for å være ute og delta i aktiviteter.

Kunnskap
Etter endt utdanning skal studenten:

• Ha kunnskap om hvordan gjennomføre og tilrettelegge for friluftsliv i nærmiljø til ulike årstider. 
• Ha grunnleggende kunnskap om hvordan gjennomføre og lære bort utvalgte friluftslivsaktiviteter på en funksjonell og trygg måte.
• Ha grunnleggende kunnskap om turplanlegging.
• Ha kjennskap til friluftsliv som forskningsfelt og sosialt og kulturelt fenomen.
• Ha kjennskap til natur som lærings- og opplevelsesarena.

Ferdigheter
Etter endt utdanning skal studenten:

• Kunne planlegge og gjennomføre turer i naturnære omgivelser til ulike årstider med vekt på overskudd, naturopplevelse og mestring.
• Kunne legge til rette for læring i utvalgte friluftslivsaktiviteter på en trygg måte.
• Kunne forklare hvordan friluftslivet kan være kilde for læring, opplevelse, helse og livskvalitet.
• Kunne redegjøre for ulike natursyn og gjenkjenne disse i egen og andres friluftslivspraksis.

Generell kompetanse
Etter endt utdanning skal studenten:

• Kunne arbeide selvstendig og sammen med andre i planlegging og gjennomføring av friluftslivstur med vekt på overskudd, naturopplevelse og mestring.
• Kunne vurdere og videreutvikle egen friluftslivsfaglig kompetanse.

Emnets innhold belyses gjennom praktiske aktivitetsopplegg, egentrening, turer og praksisbesøk. Praktiske erfaringer, observasjoner og selvstendig fordypning i kjernelitteratur blir utgangspunkt for diskusjon/refleksjon, studentframlegg og fagseminarer. Studentene skal samarbeide om å utvikle og gjennomføre tur- og undervisningsopplegg. I undervisning benytter vi våre naturnære omgivelser.
Studentene skal gjennomføre praksis. I praksisperioden vil studentene arbeide med konkrete problemstillinger som blir utarbeidet i forkant av praksisen.

For å få vurdering i emnet kreves det 80% oppmøte på forelesninger/undervisningsaktivitet og 100% fremmøte og konstruktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av turer og praksis. Godkjent/ikke godkjent.

Gjennom året skal studenten jobbe med følgende studentarbeider som må være godkjent for å få vurdering i emnet.

• Plan og rapport for egentrening.
• Turplan. Gruppearbeid.

I særskilte tilfeller der fravær skyldes sykdom ol. vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/ læringsarbeid.

Vurdering i emnet baserer seg på 2 arbeider som vektes 50% hver:

• Refleksjonsnotat etter tur. Gradert karakter (A-F) – 50%.
• Skriftlig eksamen. 4 timer. Gradert karakter (A-F) – 50%.

Innhold og vurderingskriterier vil bli nærmere introdusert ved emnestart.

1 BOK:
Mytting, I. & Bischoff, A. (2018). Friluftsliv (3. utg.). Oslo: Gyldendal Undervisning.
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA


1 DIGITALT KOMPENDIUM som du finner i Canvas:
Vold, T. (Red.). (2018). FRI100: Aktivitetsfag i friluftsliv: 2018-2019. (Digitalt kompendium). Oslo. Norges idrettshøgskole.
** Denne (PDF) ligger i Canvas.

Innholdet (litteraturlista) i det Digitale kompendiet, alfabetisk i APA-format:
Grimeland, G. (2009). Naturlig glede. I: G. Grimeland, Bratte gleder: Klatring med barn og ungdom. (s. 27-67). Oslo: Akilles.

Halland, G. O. (2004). Kommunikasjon. I: G. O. Halland, Læring gjennom stimulerende samspill: Veiledning, vurdering og ledelse. (s. 78-102). Bergen: Fagbokforlaget.

Horgen, A. (2009). God turskikk for kanoturer på vann og innsjøer. I: A. Horgen, Kano på vann og vassdrag: Kanopadling og friluftslivsveiledning. (s. 30-44). Kristiansand: Høgskoleforlaget.

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning som arbeidsmåte. I: A. Horgen, Friluftslivsveiledning vinterstid. (s. 18-35). Kristiansand: Høgskoleforlaget.

Jordet, A. N. (1998). Uteskole – noen læringspsykologiske og pedagogiske perspektiver. I: A. N. Jordet, Nærmiljøet som klasserom: Uteskole i teori og praksis. (s. 76-88). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Lycke, K. H. (2006). Å lære i grupper. I: H. Strømsø, K. H. Lycke og P. Lauvås (Red.), Når læring er det viktigste: Undervisning i høyere utdanning. (s. 141-155). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Mygind, E. & Grøndfelt, V. (2008). Friluftsliv. I: H. Rønholt & B. Peitersen (Red.), Idrætsundervisning: En grundbog i idrætsdidaktik. (s. 282-296). København: Museum Tusculanums Forlag.

Reusch, M. (2012). Hva er allemannsrett? I: M. Reusch, Allemannsretten: Friluftslivets rettsgrunnlag. (s. 13-35). Oslo: Flux forlag

Sigurjónsson, T. (2007). Implikasjoner for praksis og utdanning. I: T. Sigurjónsson, Barns kartlesing: Et samspill mellom kartleser, kart og terreng. (s. 148-158). Doktorgrad ved Norges idrettshøgskole, Oslo.