Emnet kvalifiserer studenten for undervisning og faglig utviklingsarbeid på programfag idrett i videregående opplæring. Gjennom obligatorisk fordypning i teoriundervisning får studenten dypere innsikt i sentrale didaktiske problemstillinger, verktøy og metoder tilpasset både kroppsøving og idrettsfag.

Fordypningsaktivitet kvalifiserer for undervisning og faglig utvikling på idrettsfag (programfag; aktivitetslære, breddeidrett og friluftsliv). NIHs lærerressurser vil, til enhver tid, være avgjørende for om idrettene/aktivitetene tilbys eller ikke. Minimum antall studenter: 8.

Valgbare fordypningsaktiviteter: 

• Friluftsliv i skolen
• Ballspill

Studenten skal:

• ha solid didaktisk kompetanse og kunne planlegge, gjennomføre og evaluere varierte undervisningsopplegg for ulike grupper, klasser og kontekster i skolesammenheng generelt, men også særskilt kompetanse for å kunne igangsette og videreutvikle opplegg og programmer for idrettsfag (valgfag og faglige fordypninger).
• kunne tilrettelegge for varierte bevegelsesopplevelser, som også utfordrer kreativitet og utforsking av kroppens bevegelsesmuligheter i det aktuelle miljøet.
• kunne diskutere aktiviteten(e) i lys av dagsaktuelle faglige utfordringer i relasjon til barne- og ungdomskultur, sosial rettferdighet og relevante etiske spørsmål. 
• kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av praksis.
• kjenne til og kunne bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser.

Veksling mellom forelesninger og studentaktive arbeidsformer som gruppearbeid og fremlegging av oppgaver, praktisk og teoretisk.

Teoriundervisning i kroppsøving og idrettsfag

• 80 % frammøte med aktiv deltakelse. Bestått/Ikke bestått.
• To oppgaveinnleveringer; en gruppe- (3-4 studenter) og en individuell innlevering. Vurderes til bestått / ikke bestått.

Fordypningsaktivitet

• 80 % frammøte med aktiv deltakelse. (I Friluftsliv krav om 100 % deltakelse på turer og forberedelser og etterarbeid til disse.) Bestått/Ikke bestått.
• Mappeinnlevering: Se undervisningsplan for hver fordypningsaktivitet for innhold i mappa. Gradert karakter (A-F).

Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i WISEflow vil bli kjørt gjennom plagiatkontrollprogrammet Urkund.

FRILUFTSLIV I SKOLEN:
Ansvarlig: Kristian Abelsen

1 DIGITALT KOMPENDIUM som du finner i Canvas:
Abelsen, K. (Red.). (2020). FKI361: Fordypningsaktivitet: Friluftsliv i skolen: 2020-2021 (Digitalt kompendium). Norges idrettshøgskole.
** Denne PDF-en ligger i Canvas.

Innholdet (litteraturlista) til det Digitale kompendiet, alfabetisk etter 7. utg. av APA-standarden:
Bischoff, A. (2012). En sti, en tursti, en turveg, en veg. I A. Bischoff, Mellom meg og det andre finds det stier: En avhandling om stier, mennesker og naturopplevelse [Doktorgradsavhandling] (s. 49-54). Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås.

Bischoff, A. (2012). Å være på stien. I A. Bischoff, Mellom meg og det andre finds det stier: En avhandling om stier, mennesker og naturopplevelse [Doktorgradsavhandling] (s. 55-62). Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås.

Bischoff, A. (2012). Det vi har med oss på tur har betydning for opplevelsen. I A. Bischoff, Mellom meg og det andre finds det stier: En avhandling om stier, mennesker og naturopplevelse [Doktorgradsavhandling] (s. 145-153). Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås.

Boyle, I. (2005). Traffic light decision making: A simple model to evalueate dangers and guide safe decision-making in outdoor adventure experiences. I T. J. Dickson, T. Gray & B. Hayllar (Eds.), Outdoor and experiential learning: Views from the top (s. 169-178). Otago University Print.

Dickson, T. (2005). Risk management: An introduction. I T. J. Dickson, T. Gray & B. Hayllar (Eds.), Outdoor and experiential learning: Views from the top (s. 97-100). Otago University Print.

Fasting, M. L. (2016). Det lekende friluftslivet. I A. Horgen, M. L. Fasting, T. Lundhaug, L. I. Magnussen & K. Østrem (Red.), Ute!: Friluftsliv: Pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver (s. 65-81). Fagbokforlaget.

Graham, J. (1997). Woman in Leadership. I J. Graham, Outdoor leadership: Technique, common sense and self-confidence (s. 40-52). Mountaineers.

Graham, J. (1997). Making good decisions. I J. Graham, Outdoor leadership: Technique, common sense and self-confidence (s. 53-65). Mountaineers. 

Gurholt, K. P. (2010). Eventyrlig pedagogikk: Friluftsliv som dannelsesferd. I K. Steinsholt & K. P. Gurholt (Red.), Aktive liv: Idrettspedagogiske perspektiver på kropp, bevegelse og dannelse (s. 175-203). Tapir.

Leirhaug, P. E. (2010). Grepet av natur? Om friluftsliv, naturvennskap og miljøkrise. I B. Dahle, Ø. Dahle, N. Faarlund, S. Næss, S. K. Setereng & F. Wagle (Red.), Arven og gleden: Et festskrift til naturen (s. 133-140). Tapir akademisk forlag.

Martin, P. (2005). Human to nature relationships through outdoor education. I T. J. Dickson, T. Gray & B. Hayllar (Eds.), Outdoor and experiential learning: Views from the top (s. 28-52). Otago University Print.

Martin, B., Cashel, C., Wagstaff, M. & Breunig, M. (2006). Teaching strategies. I B. Martin, C. Cashel, M. Wagstaff & M. Breunig, Outdoor leadership: Theory and practice (s. 169-189). Human Kinetics.

Priest, S., & Gass, M. A. (2005). Group development and dynamics. I S. Priest & M. A. Gass, Effective leadership in adventure programming (2nd ed.) (s. 66-74). Human Kinetics. 

Raiola, E., & Sugerman, D. (1999). Outdoor leadership curricula. I J. C. Miles & S. Priest (Eds.), Adventure programming (s. 241-245). Venture.

Reusch, M. (2012). Hva er allemannsrett? I M. Reusch, Allemannsretten: Friluftslivets rettsgrunnlag (s. 13-35). Flux.

Sølvik, R. M. (2013). Bålet som samlingsplass. I R. M. Sølvik, Friluftsliv som sosialt læringslandskap for ungdom i risiko: Eit fenomenologisk-inspirert kasusstudium [Doktorgradsavhandling] (s. 210-217). Universitetet i Oslo.

Sølvik, R. M. (2013). Ei dynamisk vaksenrolle. I R. M. Sølvik, Friluftsliv som sosialt læringslandskap for ungdom i risiko: Eit fenomenologisk-inspirert kasusstudium [Doktorgradsavhandling] (s. 217-226). Universitetet i Oslo.

Sølvik, R. M. (2013). Ibuande risiko i natur. I R. M. Sølvik, Friluftsliv som sosialt læringslandskap for ungdom i risiko: Eit fenomenologisk-inspirert kasusstudium [Doktorgradsavhandling] (s. 184-191). Universitetet i Oslo.

Tordsson, B. (2006). Det gode pedagogiske håndelag. I B. Tordsson, Perspektiv på friluftslivets pædagogik (s. 205-231). CVU Sønderjylland.

Tordsson, B. (2010). På kulturens stier i naturen. I B. Tordsson, Friluftsliv, kultur og samfunn (s. 49-73). Høyskoleforlaget.

Vikene, O. L., Vereide, V., & Hallandvik, L. (2016). Ledelse og læring i friluftsliv. I A. Horgen, M. L. Fasting, T. Lundhaug, L. I. Magnussen & K. Østrem (Red.), Ute! Friluftsliv – pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver (s. 107-128). Fagbokforlaget.

Wattchow, B., & Brown, M. (2011). The emergence of place in outdoor education. I B. Wattchow & M. Brown, A Pedagogy of place (s. 77-92). Monash University Puplishing.

Wattchow, B., & Brown, M. (2011). Expeditionary learning and a sense of lace. I B. Wattchow & M. Brown, A Pedagogy of place (s. 106-108). Monash University Puplishing.

Wattchow, B., & Brown, M. (2011).”That feeling of familiarity”: Developing place-responsiveness. I B. Wattchow & M. Brown, A Pedagogy of place (s. 123-125). Monash University Puplishing.


1 ELEKTRONISK ARTIKKEL:
Dahl, L., Moe V. F., & Standal Ø. F. (2017). På tur med det uforutsette: Refleksjoner om sikkerhet hos friluftslivslærere på videregående skole. Nordic Studies in Education, 37, 201-216. https://doi.org/ 10.18261/issn1891-5949-2017-03-04-06.
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

____________________________________________________________________________________________________

BALLSPILL:
Foreleser: Ola Fosnæs

UTDRAG FRA 1 BOK:
Wienecke, J. (2015). Boldspill og motorisk indlæring. Forlaget Hetland.
Kap. 2 (s. 106-182) skal leses:
* Boka finner du til lån i biblioteket her: ORIA

2 BOKKAPITLER som du finner i Canvas:
Fosnæs, O. (2018). Ballspillboka 3. (Upublisert).
* Denne (PDF) ligger i Canvas.
(Forfatter er rettighetshaver)

Halling, A. Andersen, B. Agergaard, C. S., & Worm, C. (2011). Spildudvikling - udvikling af egen boldspil og -lege. I: A. Halling, B. Andersen, C. S. Agergaard & C. Worm, Bolden i spil: Teambold i teori og praksis (2. utg. ed.) (s. 105-118). Syddansk Universitetsforlag.
* Denne (PDF) ligger i Canvas.
(Klarert via BOLK 02.07.20. / Bibl. - AGG)


3 ELEKTRONISKE ARTIKLER:
Bebko, J. M., Demark, J. L., Osborn, P. A., Majumder, S.,Ricciuti, C. J., & Thomas Rhee, T. (2003). Acquisition and automatization of a complex task: An examination of three-ball cascade juggling. Journal of Motor Behavior, 35(2), 109-118. https://doi.org/10.1080/00222890309602126
* Artikkelen finner du online: Klikk på denne lenken.
** NB! For å åpne den elektroniske artikkelen når du ikke er på skolen, må du logge deg inn via VPN: Klikk på denne lenken.

Juul, E. (2011). Sjovere cricket: Fra kolonisternes regler til børnens fryd. Focus Idræt, 6, 47-48. http://erik-juul.dk/wp-content/uploads/2011/01/28-Sjovere-cricket-fra-kolonisternes-regler-til-b%C3%B8rnenes-fryd1.pdf
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.

van Veen, E. (2003). Samba mot maskinfotball: Nasjonale stereotypier i fotballjournalistikken. Idrettsforum. https://idrottsforum.org/articles/vanveen/vanveen.html
* Artikkelen finnes online: Klikk på denne lenken.


2 OFFENTLIGE ONLINE RESSURSER:
Soccer Academy. (2010). World soccer styles from across the globe. http://www.soccer-academy.net/world-soccer.html
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

Wendichansky, N. (2016). 6 very different styles of football from across the world. 90min. https://www.90min.com/posts/2990047-6-very-different-styles-of-football-from-across-the-world
* Denne finnes online: Klikk på denne lenken.

NB! Det vil i tillegg bli ca. 300 sider selvvalgt pensum, som studentene selv skal finne på biblioteket eller på nettet.