Etter emnet skal studentene kunne gjøre rede for:

• Energibegrepet, variasjoner i stoffskifte/energibehov i ulike grupper av befolkningen, beregning av stoffskiftets størrelse, næringsstoffenes energifordeling i kostholdet og anbefalte verdier.
• Fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer, mage- tarmkanalsystemets oppbygning og reguleringsmekanismer.
• Kroppens energilagre, faktorer som påvirker disponeringen av lagrene. Effekt av regelmessig fysisk aktivitet/trening.
• Viktige sammenhenger mellom karbohydratinntak og fysisk aktivitet, typer av karbohydrat, regulering av blodsukkernivået, matvarenes glykemiske indeks. Betydningen av kostfiber. Insulin følsomhet. Helsemessige aspekter.
• Betydningen av karbohydratinntak under fysisk aktivitet i forhold til utvikling av tretthet/utmattelse.
• Proteinenes funksjon, proteinbehov for ulike grupper, opptak og omsetning av aminosyrer, proteinrike matvarer, proteinkvalitet.
• Viktige retningslinjer for restitusjon etter fysiske anstrengelser, praktiske aspekter. Gjenoppbygging av glykogenlagrene. Betydning for overskudd/helse.
• Fettdepoter, blodfettstoffer, lipoproteiner, nedbrytning og omsetning av fett, treningseffekt på fettmetabolismen, kroppssammensetning, vektreduksjon, faste og betydningen av umettede fettsyrer for insulinsensitivitet, blodsirkulasjon, muskelfunksjon.
• Regulering av væskebalanse (vann og elektrolytter). Forstå de helse- og prestasjonsmessige konsekvensene av dehydrering og rehydrering. Kjenne til faktorer som påvirker tømmingen fra magesekken og væskeopptaket i tarmen.

Studentene skal også kjenne til:

• De viktigste mineralstoffer (mineraler og sporstoffer), og deres fysiologiske betydning (kjenne til behov, tap og tilførsel, spesielt om jernets rolle, jernstatus, årsaker til anemi, jernrike matvarer, magnesium, kalium, kalsium, fosfor, sink, kobber, krom, selen m.fl.).
• Alle vitaminer, vannløslige og fettløslige, fysiologisk betydning, behov, tilførsel gjennom kosten.
• Utvalgte kosttilskudd og spesialpreparater (ergogene tilskudd), "helsekost", myter og fakta. Bivirkninger.
• Risikofaktorer for utvikling av spiseforstyrrelser og viktige symptomer på spiseforstyrrelser.

Etter laboratoriekurset i kostregistrering skal studentene:

• Kunne bruke dataprogrammet "Mat på data" slik at de kan beregne energi- og næringsstoffinnholdet i matvarer og se dette i relasjon til anbefalinger for en ernæringsmessig riktig sammensetning av kostholdet.
• Kjenne til de vanligste metoder å registrere kosthold på med hovedvekt på veid registrering.

Etter gruppoppgaven i Ernæring og prestasjon skal studentene kjenne til:

• Glykogendepotenes betydning for prestasjonsevnen, glykogentømming.
• Fordeler og ulemper ved ulike regimer for glykogenoppladning.
• Strategier for inntak av karbohydrat og væske under fysisk aktivitet, sportsdrikker.
• Prestasjonsmessige konsekvenser av dehydrering.
• Næringsstoffbehov i relasjon til ulike kategorier av idrettsutøvere.
  
  

1. 2 timers skriftlig eksamen med graderte karakterer.
2. Gruppeoppgave som omfatter innlevering av sammendrag på 5 sider + presentasjon på ca. 20 minutter, som vurderes til bestått/ikke bestått.

eller

Laboratoriekurs i kostregistrering som innbefatter en individuell rapport som vurderes til bestått/ikke bestått.

Manore, Melinda (2000): Sport nutrition for health and performance / Melinda Manore, Janice Thompson. - Champaign, Ill. : Human Kinetics.
BIBSYS Ask

Mat og prestasjon : kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere / [arbeidsgruppe: Kaare R. Norum(leder) ... [et al.]]. - Oslo : Sosial- og helsedirektoratet, 2003. - (Rapport / Sosial- og helsedirektoratet)
BIBSYS Ask

Brouns, Fred (2002): Essentials of sports nutrition. - 2nd ed. - Chichester : John Wiley.
BIBSYS Ask

McArdle, William D. (2001): Exercise physiology : energy, nutrition, and human performance / William D. McArdle, Frank I. Katch, Victor L. Katch. - 5th ed. - Philadelphia : Lippincott Williams & Wilkins. - Section 1: Nutrition: The base for human performance. - s. 6-104.
BIBSYS Ask