| | |
|
| | | | |
| Friluftslivslære er det sentrale området i emnet. Men i det inngår relevante tema fra de øvrige områdene (Friluftsliv, kultur og samfunn, Friluftslivspedagogikk og -didaktikk).
Undervisningen tar utgangspunkt i de ferdigheter og kunnskaper som knytter seg til utøving av aktiviteter og turformer i fjellmiljø. I høstsemesteret vektlegges vandretradisjoner (fotturer, toppturer) og høstingstradisjoner (stangfiske og fiske med garn). I vårsemesteret fokuseres det på vinterfriluftslivet (skiturer med overnatting ute). Sammen med utvikling av ferdighet i aktivitetene vil studentene arbeide med å utvikle sin kunnskap om de former for friluftsliv som utøves i fjellet, og grunnleggende kompetanse for å ferdes med grupper innen trygge rammer. Det fokuseres på forståelsen for natur og landskap, for tradisjoner i bruk og ferdsel, og hvordan friluftsliv har utviklet seg i dette miljøet. Undervisningen vil belyse sentrale interessekonflikter, aktører og organisasjoner knyttet til bruk og vern av fjellmiljøet.
|
| | Emnekode | FLL 282 | Emnenavn | Friluftsliv i fjellmiljø | Studiepoeng | 10 sp | Ansvarlig | Ivar Mytting | Tidspunkt | Høst og vår |
|
| | |
| Studentene skal: - ha kunnskap om og grunnleggende ferdigheter i friluftsliv som utøves i fjellmiljø
- etablere rutiner for å planlegge og lede aktiviteter og turer innen trygge rammer
- tilegne seg kunnskap om naturmiljøene som er relevante for pedagogisk arbeid, herunder risikohåndtering og sporløs ferdsel
|
| | |
| Emnet har en blanding av praktiske, praktisk- metodiske og teoretiske tilnærminger. Mesteparten av undervisningen foregår ute knyttet til feltkurs, ekskursjoner og egenferder av 2-8 døgns varighet, til sammen ca 30 døgn, i tillegg til hel- og halvdagsopplegg i nærmiljøet. Emnet fordeler seg over året, med hovedvekt på barmarks- formene i høstsemesteret og vinteraktivitetene i vårsemesteret, med 1-2 feltkurs i hvert. Nærmere konkretisering av og oversikt over organiseringen vil foreligge i undervisningsplanen ved semesterstart.
Arbeidet er prosessorientert, og studenten får et betydelig ansvar for egen læring, og for medvirkning i gruppearbeid. Både faglig, pedagogisk og personlig utvikling hos studenten blir vektlagt i undervisning og vurdering.
|
| | |
| Det vil bli gitt èn gradert karakter i emnet. For at emnet skal kunne godkjennes må alle krav og oppgaver være innfridd.
a. Vurdering av praksis:
Prosessevaluering av basisferdigheter i henhold til kravsliste (liste over minstekrav framkommer av undervisningsplanen ved studiestart); bestått/ikke bestått b. Vurdering av mappe; gradert karakter. I mappen inngår:
- emneoppgave; utredning av oppgitt fagtema. Gruppeoppgave (5 sider) - plan for egenferd, med læringsmål og turplan. Gruppeoppgave - rapport fra egenferd, med dokumentasjon (foto, video) og evaluering. Individuelt arbeid - refleksjonsnotat basert på bearbeiding av logg og feltnotater; studentene redegjør for og reflekterer over sentrale læringstema som har vært aktualisert i undervisning og ferder. Individuelt arbeid. - skriftlig individuell prøving av naturkunnskap; 2 timer
Det stilles krav om 100 % oppmøte og aktiv deltakelse på alle ferder, dette gjelder også planlegging og evaluering.
|
| | |
| Ca. 600 sider Oppgis ved studiestart. |
| |
|
|
| | | | |