Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. Den kvalifiserte læreren skal ha en allsidig kompetanse. En solid faglig kompetanse er grunnlaget for den pedagogiske virksomheten. Også oppgavene som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator tilsier at læreren trenger solid faglig kompetanse. Kjernen i den didaktiske kompetansen er å kunne legge til rette for at elevene skal lære å lære, slik at de kan utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfylt måte. Læreryrket krever sosial kompetanse, det vil si evne til samhandling og kommunikasjon. Lærere trenger også endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. I all sin virksomhet trenger læreren yrkesetisk kompetanse. Det innebærer å kunne se sammenhengen mellom allmenn moral og etikk og de særskilte kravene yrket stiller. De fem kompetanseområdene som er nevnt ovenfor, er alle aspekter ved lærerens mangfoldige yrkeskunnskap. De er kjernen i lærerens profesjonskunnskap.

Studieplanen bygger på "Rammeplan for Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag" fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Studentene skal etter endt utdanning:

• Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, læring og oppdragelse.
• Kunne ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever og legge til rette opplæring i samsvar med målene i grunnutdanningen.
• Vise evne til personlig utvikling og yrkesetisk holdning.
• Ha evne til refleksjon og interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skolen.
• Forstå sammenhengen mellom læreryrket og opplæringssystemets funksjon i samfunnet.
• Ha faglige forutsetninger for opptak til et masterstudium ved NIH.

Studiet bygger på første år bachelor (se studiekatalogen). Studiet er i andre og tredje år inndelt i fire hovedområder: pedagogikk, aktivitetslære, fagdidaktikk og basisfag. Praksisopplæringen til sammen 12 uker, er en integrert del av studiet.

Obligatoriske emner 2. år.

FKI 210 Pedagogikk med vitenskapelig metode (20 sp )

Pedagogikk
To hovedområder vil fokuseres:
1. Lærerens yrkesforståelse, kompetanse og egenutvikling. Arbeid på dette området stiller krav om at studentene skal tilegne seg kunnskaper om og innsikt i hvilke arbeidsoppgaver og forpliktelser læreren står overfor i skolen, og kunne reflektere over egen yrkesrolle i et etisk og profesjonelt perspektiv.
2. Elevens læring og utvikling. Kunnskaper og innsikt i grunnleggende prinsipper for læring er sentralt, samt forståelse for mangfoldet i læreforutsetninger og betydningen av ulike læringsformer.

Vitenskapelig metode
Delemnet har som siktemål å gi studentene en grunnleggende innføring i ulike vitenskapelige metoder. De skal etter delemnet være i stand til kritisk å vurdere skriftlig materiale, innhente data og planlegge enkle undersøkelser. De skal også være i stand til å sammenfatte og illustrere kvantitative data.

FKI 220 Fagdidaktikk (10 sp)
Planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kroppsøving på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Deler av fagdidaktikkundervisningen knyttes til neste beskrevne emne.

FKI 225 Aktivitetslære (20 sp)
Emnet består av kunsten å være i lekende bevegelse, sansemotorikk, individuelle idretter og lagspill. I emnet er også 5 sp tilpasset fysisk aktivitet for elever med funksjonsnedsettelser.

FKI 236 Dans i skolen (5 sp)
Emnet går over 2 år med avsluttende vurdering i 3. studieår i bachelorprogrammet. Emnet dans bygger på det grunnleggende delemnet gymnastikk, dans og aerobic, som ble gjennomført det første studieåret på 1BA 136 Andre aktiviteter. Hensikten med dette emnet er at studentene skal bli i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere ulike aktivitetsopplegg i dans tilpasset barn og unge i både grunnskolen og videregående opplæring.

FKI 237 Friluftsliv i skolen (5 sp)
Emnet går over 2 år med avsluttende vurdering i 3. studieår i bachelorprogrammet. Med skolereformene på 90-tallet har friluftslivet fått en mer selvstendig plass i skolen. Det er derfor et stort behov for lærere med kompetanse innen faget.

FKI 240 Motorisk utvikling og læring (5 sp)
Kunnskap om motorisk utvikling og læring, hvordan kroppen og bevegelsesevnen utvikler seg, har stor betydning for opplæring av barn.

FKI 250 Skolepraksis (2. studieår)
I faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag er de faglige studier, fagdidaktikk og veiledet praksisopplæring integrert slik at kunnskap utvikles på flere arenaer. I praksisopplæringen møter studentene de krav og utfordringer som stilles til læreren. De skal prøve ut og bearbeide sine faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Det skal legges til rette for didaktisk refleksjon ved at studenter, faglærere og øvingslærere drøfter studentenes praksiserfaringer og ulike syn på kunnskap og læring. Til sammen bidrar det integrerte studiet til å utvikle kompetanse innen hele arbeidsområdet for læreren.

Obligatoriske emner 3. år.

FKI 310 Pedagogikk (15 sp)
Lærerens yrkesforståelse, kompetanse og egenutvikling er et gjennomgående tema i lærerutdanningen. Sentrale temaer er også skolen som organisasjon, dens aktører, reformer og endringsprosesser og læreren og eleven i samfunnet. Det legges også vekt på kunnskap om pedagogiske hovedretninger og pedagogiske ideologier.

FKI 320 Fagdidaktikk (20 sp)
Sentrale tema er: Planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i kroppsøving som allmennfag og i på studieretning idrettsfag i videregående opplæring. Tilpasset opplæring og spesialpedagogisk arbeid i skolen. Fysisk fostring og kroppsøving i et historisk perspektiv.

FAH 230 Helsefremmende fysisk aktivitet (5 sp)
Strategier, metoder og arbeidsmåter i helsefremmende arbeid, og hvordan fysisk aktivitet kan brukes og legges til rette i forhold til ulike arenaer for helsefremmende arbeid. Handlingsstrategier i forhold til ulike aspekter av helse.

TRL 220 Fordypningsidrett (10 sp)
Studenten velger en fordypningsidrett (hvilke idretter som kan velges er gitt ut fra de valg trenerstudentene har gjort). Studenten skal benytte sine kunnskaper og erfaringer fra TRL 220 i skolepraksis, og rapportere fra sin undervisning i henhold til kravene som blir stilt i FKI 350. Det arrangeres et 5 dagers kurs med aktuelle idretter.

FKI 350 Skolepraksis (3. studieår)
I faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag er de faglige studier, fagdidaktikk og veiledet praksisopplæring integrert slik at kunnskap utvikles på flere arenaer. I praksisopplæringen møter studentene de krav og utfordringer som stilles til læreren. De skal prøve ut og bearbeide sine faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Det skal legges til rette for didaktisk refleksjon ved at studenter, faglærere og øvingslærere drøfter studentenes praksiserfaringer og ulike syn på kunnskap og læring. Til sammen bidrar det integrerte studiet til å utvikle kompetanse innen hele arbeidsområdet for læreren.

I tillegg må en av følgende emner à 5 sp velges:

FAH 342  Aktivitetsformidling III: Aktiviteter i sal (5 sp)
Arbeid med utvalgte aktiviteter skal gi kunnskap og erfaringspraksis som bedrer forutsetningene for å forstå grunnlaget for hensiktsmessige bevegelsesløsninger og planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk trening tilpasset grupper og enkeltindividers behov.

TRL 210  Generell og spesiell treningslære (5 sp)
Det fokuseres på prestasjonsoptimering i valgt idrett, med utgangspunkt i kravs- og kapasitetsanalyser. Analysene danner basis for treningsplanlegging og vurdering av treningen i respektiv idrett. Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap integreres.

IBI 221  Metoder i bevegelsesanalyse I (5 sp)
Introduksjon til metoder i biomekanikk med analyse av bevegelse, kraft, og muskelaktivitet samt PC-basert datainnsamling.

Hjerte- og lungeredning (HLR)
I løpet av året skal alle studenter bestå instruktørkurs i HLR.

I lærerutdanningen foregår studiene med utgangspunkt i to læringsarenaer : NIH og skoleverket. Det legges vekt på aktiv bruk av begge læringsarenaer og integrering av kunnskap og ferdighet. Lærerutdanningen er lagt opp med en veksling mellom teoretiske og praktiske studier med fokus på lærerens arbeid. En viktig del av studiene foregår i øvingsskoler under veiledning av øvingslærere.

Lærerutdanningen er et praksisbasert og yrkesrettet studium der studenten på særskilt vis forplikter seg og tar ansvar. Det blir stilt høye krav til frammøte og aktiv deltakelse.
Studentene skal, både i teori og praksis, samarbeide med medstudenter. Samarbeidet kan være knyttet til gjennomføring av oppgaver, til framlegg i undervisningen på NIH, eller til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Det forventes at studentene viser evne til samarbeid, til veiledning av medstudenter, og til selv å ta i mot veiledning. Det stilles store krav til læreres evne til samarbeid med både elever, kollegaer, ledelse og foreldre, og det er vesentlig at lærerstudentene prøves i dette.

Timeplanene for ukene i studiet er lagt opp for å gi studentene tid, enkeltvis og i grupper, til å arbeide med avtalte temaer og problemstillinger før og etter undervisning og presentasjoner. Veien mot sluttmålene i hvert av emnene, som framgår av emneplanene, går følgelig via flere prosesser som krever aktiv medvirkning fra studentene underveis.