Skog og vann finner vi på de aller fleste steder hvor det er bosatt mennesker i Norge. Skog og vann har derfor en særstilling i det friluftslivet som folk flest bedriver i hverdagen, med utgangspunkt i nærmiljøet der de bor. Institusjoner som skoler, barnehager, idrettslag, aldershjem eller institusjoner som jobber med rehabilitering og lignende, har også i stor grad skog og vann i sitt nærmiljø. I utviklingen av et friluftsliv for alle, et friluftsliv i hverdagen med enkle midler og et friluftsliv med vekt på miljøforandring og naturopplevelse, er skog og vann en viktig resurs som studentene må lære å utnytte i forhold til eget arbeid med friluftsliv.

Norge er et land med en lang og variert kystlinje som åpner for et utall av friluftsmuligheter. Mange av friluftslivsaktivitetene på kysten har røtter i vår felles kulturhistorie. Liv og bosetning langs kysten krevde kunnskaper og ferdigheter som roing, seiling, fisking, tolking av værtegn, strømforhold og navigering for å nevne noe. Gjennom et aktivt friluftsliv på kysten er en med på å videreføre gamle kunnskaper og ferdigheter inn i moderne tid.

Tregrensen markerer ikke bare skillet mellom skog og fjell men også skillet mellom hvor folk flest bor eller ikke bor. Slik sett blir fjellet ofte noe en mangler kunnskap om med mindre en oppsøker fjellet, reiser dit og lærer fjellets omskiftelige og ofte uforutsigbare vesen å kjenne. Fjellet rommer mange muligheter for friluftsliv og gode opplevelser, men fjellet stiller også krav til kunnskaper og ferdigheter for at opphold og aktivitet skal kunne omsettes i trygge og gode opplevelser.

Kunnskap om og ferdigheter i friluftsliv er i økende grad blitt et område for formalisert undervisning og læring. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom offentlig debatterte og vedtatte mål for oppdragelse og læring i skoleverket, i frivillige organisasjoner og i helsevesenet, men også gjennom et voksende kommersialisert marked. Emnet friluftslivspedagogikk omhandler begreper og teorier som kan bidra til å kaste lys over problemstillinger og utfordringer knyttet til profesjonalisert undervisning i friluftsliv.
Det kreves kunnskaper om planlegging, gjennomføring og vurdering av, samt begrunnelser for undervisning og læring i/gjennom friluftsliv, men også evne til å kunne drøfte, vurdere og begrunne mål, innhold, arbeidsformer, lærer-/veilederroller og ledelsesformer: Dette er tema for friluftslivsdidaktikken.

Begrepet veiledning står sentralt i studiet, og er uttrykk for en visjon om at den lærer eller leder studiet tar sikte på å utdanne, er en refleksiv friluftslivspedagog som har oppmerksomheten rettet mot "den lærendes behov", og som er opptatt av å utvikle den enkeltes medbestemmelse, ansvar for egen læring og selvstendige vurderingsevne. Samtidig er det en visjon å utvikle den enkeltes reflekterende og kritiske vurderingsevne.

Kunnskap om hvordan friluftsliv er sosialt og kulturelt konstruert i det norske samfunnet, er en forutsetning for profesjonelt arbeid med tilrettelegging og ledelse av oppdragelse og læring i/gjennom friluftsliv. Gjennom kunnskap om de historiske, politiske og sosiale sammenhenger friluftsliv inngår i, skal studentene utvikle evne til refleksjon og kritisk tenkning om forholdet mellom menneske, natur, kultur og samfunn før og nå.

Erfaringer studenten har fra praksisfeltet blir lagt til grunn. Spørsmål og problemstillinger som studenten opplever i møtet rundt tilrettelegging for opplevelse, læring og utvikling, utvikles videre gjennom en refleksjonsprosess. Sentralt står arbeidet med prosjektoppgaven. Arbeidet skal være praksisrelatert (enten ved at det "henter" sine problemstillinger fra praksis, eller tar sikte på å belyse praksiserfaringene teoretisk). Arbeidet er knyttet til FLL 365 Friluftslivspedagogikk og -didaktikk, og vil anvende og videreutviklede teoretiske perspektiv fra dette området.

Undervisningen består dels av faglig, dels fagdidaktiske komponenter. Studenten skal videreutvikle kunnskap og ferdigheter knyttet til former for friluftsliv som knytter seg til miljøene Skog og Vann, Fjell og Kyst, til et høyt faglig nivå. Det legges vekt på å videreutvikle følgende kompetanseområder:

• Fagkompetanse i friluftslivslære.
• Formidlingskompetanse.
• Relasjonskompetanse.

Viktige fagtema er turformer og aktiviteter, sikkerhet og ansvar, friluftsliv/kultur/samfunnstema, fagdidaktikk/pedagogikk, praktisk-pedagogisk opplegg for ulike grupper, samarbeid og ledelse. Arbeidet forutsetter en videreutvikling av kunnskap om natur og miljø og naturbrukstradisjoner. Natur- og kulturelementer er integrert i undervisningen.

Undervisningen er integrert med FLL 345 Pedagogisk prosjektoppgave: Sentrale problemstillinger relevante for pedagogisk arbeid med friluftsliv, videreutvikles gjennom FoU arbeidet som inngår i denne modulen.

In this course the main focus will be to investigate the concept of outdoor life, and to critically address key issues in outdoor life/outdoor education philosophy and practice. Theory addresses social, historical and cultural influences on outdoor life, as well as the role of outdoor life in relation to values and attitudes concerning environment and sustainability. It aims to develop a deeper understanding of theoretical positions and their implications for outdoor education/outdoor life as well as the ability to critically analyse and reflect on principles for professional practice.

This course aims to further develop the student's understanding of outdoor life, as well as outdoor life education in the student's home country. It provides the participating student with an opportunity to identify, reflect on and explore a topic that has implications for his/her own professional development.

The student will chose a topic of special interest  to investigate further through completion of a project work, where the theoretical and the practical perspectives can be brigded. The topic should address one ore more of the following perspectives: Cultural, historical, political or pedagogical. The work will be outlined in an essay.

Undervisningen i dette emnet er lagt opp slik at en kan sikte seg inn mot en profesjon i arbeidet med friluftsliv. En kan velge å fordype seg i problemstillinger knyttet til didaktisk arbeid med friluftsliv i skolen, didaktisk arbeid med friluftsliv i reiselivet eller didaktisk arbeid i en rehabiliteringssammenheng.

Gjennom praksis og fagdidaktiske oppgaver vil studentene få erfaring i veilederrollen og utvikle kompetanse for å utøve pedagogisk arbeid med friluftsliv i valgte fordypningsområde.
Det legges vekt på å videreutvikle følgende kompetanseområder:

• Fagkompetanse i friluftslivslære knyttet til valgte fordypningsområde.
• Formidlingskompetanse knyttet til valgte fordypningsområde.
• Relasjonskompetanse knyttet til valgte fordypningsområdet.

Det legges vekt på å se viktige fagtemaer i relasjon til det valgte fordypningsområde. Fagtemaene vil være turformer og aktiviteter, sikkerhet og ansvar, friluftsliv/kultur/samfunn, fagdidaktikk/pedagogikk, praktisk-pedagogisk opplegg for valgte gruppe, samarbeid og ledelse.

Det vil bli gjort en samlet vurdering, hvor mappe, og prosessevaluering av kunnskaper og ferdigheter i henhold til kravslister, vil danne grunnlag for en gradert karakter.

I mappen inngår:

• Egen utviklingsplan, hvor studenten utarbeider en plan for egen læring og utvikling av kompetanse.
• To kravslister hvor studenten vurderer egne kunnskaper og ferdigheter i forkant og etterkant av høst og vinterperioden. Det vil bli gitt en egen skriftlig eller muntlig tilbakemelding fra faglærer på dette.
• To refleksjonsnotater som leveres i etterkant av høstperioden og vinterperioden. I refleksjonsnotatet skal studentene reflekterer over egen læring og læreprosess, og dra paralleller mellom egen utviklingsplan og kravslister. Studentene vil få skriftlig eller muntlig tilbakemelding fra faglærer.
• Turplan, for dem som velger skog og vann på egenferd.
• Dokumentasjon på fire gjennomføringer i "ukens orienteringsløype".
• En gruppeoppgave knyttet til natur og kulturtema.

I tillegg kreves følgende kurs bestått for å få godkjent emnet:

• Bestått grunnkurs i hjerte lungeredning (HLR).
• Bestått livredningsprøve.
• Det stilles krav om 100 % oppmøte og deltakelse på alle ferder, dette gjelder også planlegging og evaluering.

Det vil bli gjort en samlet vurdering, hvor mappe og prosessevaluering av kunnskaper og ferdigheter i henhold til kravslister, vil danne grunnlag for en gradert karakter.

I mappen inngår:

• Egen utviklingsplan, (to samlingsspesifikke planer) hvor studenten utarbeider planer for egen læring og utvikling av kompetanse.
• To refleksjonsnotater som leveres i etterkant av høstperioden og vårperioden. I refleksjonsnotatet skal studentene reflekterer over egen læring. Studentene vil få skriftlig eller muntlig tilbakemelding fra faglærer.
• Ferdighetsoppgave knyttet til kystfriluftsliv, oppgaven fremlegges som gruppeoppgave i periode 4.
• Det stilles krav om 80 % oppmøte og aktiv deltakelse på alle praktiske emner, dette gjelder også planlegging og evaluering.
• Bestått båtførerprøve.

Det vil bli gjort en samlet vurdering, hvor mappe og prosessevaluering av kunnskaper og ferdigheter i henhold til kravslister, vil danne grunnlag for en gradert karakter.

I mappen inngår:

• Egen utviklingsplan, hvor studenten utarbeider en plan for egen læring og utvikling av kompetanse.
• To kravslister hvor studenten vurderer egne kunnskaper og ferdigheter i forkant og etterkant av høst og vinterperioden. Det vil bli gitt en egen skriftlig eller muntlig tilbakemelding fra faglærer på dette.
• To refleksjonsnotater som leveres i etterkant av høstperioden og vinterperioden. I refleksjonsnotatet skal studentene reflekterer over egen læring og læreprosess, og dra paralleller mellom egen utviklingsplan og kravslister. Studentene vil få skriftlig eller muntlig tilbakemelding fra faglærer.
• En turplan, for dem som velger skog og vann på egenferd.
• En Praksisrapport.
• En kunnskapsprøve knyttet til natur og kulturtema.

Det stilles krav om 100 % oppmøte og deltakelse på alle ferder, dette gjelder også planlegging og evaluering.

Gruppevis (grupper på to studenter) utarbeiding av essay over oppgitt tema, med muntlig framføring.
Gruppevis (grupper på to studenter) planlegging, gjennomføring og evaluering av et undervisningsopplegg.

Samlet vurdering (mappeevaluering), gradert karakter.

Individuell hjemmeeksamen over en uke som belyser et gitt tema utformet av faglærer. Sidetallet skal maksimalt være 10, der forside og litteraturhenvisninger kan komme i tillegg. Pkt. str. 12, 1½ linjeavstand. Graderte karakterer.

100 % oppmøte og deltakelse på oppgaveseminar.

Skriftlig individuelt arbeid, maks 25 sider A4 skrevet med pkt 12, 1 ½ linjeavstand.
Sitat, referanser og kilder oppgis i hht. APA format, se:  http://www.nih.no/Documents/Bibliotek/Veiledning%20kilder%20-%20revidert.pdf

Gradert karakter.

The students will submit an assay, maximum 15 pages if individual work, including front page and references, but excluding any appendices. All sources must be accurately cited and referenced using APA format 5th edition. Graded (A - F).

The students will submit an assay of maximum 15 pages if it is an individual work (maximum 25 pages if a group project), including the front page and references, but excluding any appendices. All sources must be accurately cited and referenced using APA format 5th edition. Graded (A - F).