| | | |
|
| | | | | | | | | | | |
| Friluftsliv ble etablert som studiefag og forskningsområde gjennom oppstarten av Norges idrettshøgskole i 1968. Friluftslivsfaget oppstod som en respons på økende miljøbevissthet, framveksten av det moderne fritidssamfunnet, og et økende behov for kunnskap om friluftsliv. Det ble et behov for utdanning i friluftsliv; for studier som gir kunnskap og kompetanse for å arbeide som pedagog, med vekt på tilrettelegging for (natur)opplevelser og læring innen et bredt spekter av aktiviteter og former for friluftsliv, og rettet mot ulike målgrupper.
Med utdanningsreformene på 1990-tallet og i det nye Kunnskapsløftet har friluftsliv fått en mer selvstendig plass i grunnskolens, den videregående skolens og i lærerutdanningens læreplaner. I tillegg er det behov for fagkompetanse ved de mange folkehøgskoler som har spesialisert seg innen friluftsliv, og innen forebyggende helsearbeid og rehabilitering. Innen friluftslivsorganisasjonene, naturbasert reiseliv og i natur- og friluftslivsforvaltningen er det også et økende behov for folk med høgere utdanning innen friluftsliv.
Årsstudiet i friluftsliv er et grunnstudium som sammen med annen relevant utdanning kan kvalifisere for profesjonelt arbeid med friluftsliv innen et bredt spekter av yrker hvor friluftslivsfaglig kompetanse er viktig. Studiet skal gi praktisk og teoretisk kunnskap i og om friluftsliv som fag og forskningsområde . Årsstudiet i friluftsliv kan inngå i en bachelorgrad i idrettsvitenskap og gi adgang til Mastergradsstudier.
|
| | |
| Studentene skal ha: - grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i friluftsliv; i skog, på vann, ved kysten og i fjellet
- kunnskap om og ferdigheter i undervisning, veiledning og ledelse
- kunnskap om natur og miljø, og kunne planlegge og gjennomføre ferdsel i natur på en trygg og naturvennlig måte
- kunnskap om friluftsliv som fenomen og fag, og de samfunnsmessige forhold som friluftsliv inngår i og påvirkes av
- evne til kritisk refleksjon over verdier og holdninger som preger vår levemåte og forskjellige former for friluftsliv, samt de konsekvenser disse har for forholdet mellom menneske, natur, kultur og samfunn.
|
| | |
| I studiet inngår følgende fagområder: 1. Friluftslivslære, som har tre tyngdepunkt - ferdigheter og kunnskap i aktiviteter og turformer;
- kunnskap om og ferdigheter i sikkerhetsvurdering og risikohåndtering
- kunnskap om forståelse av den natur og landskap som friluftsliv utøves i 2. Friluftslivspedagogikk og -didaktikk;
Kunnskap og ferdigheter som er relevante for undervisning, veiledning og ledelse i friluftsliv
3. Friluftsliv, kultur og samfunn;
Kunnskap om friluftsliv, om de kulturelle og samfunnsmessige sammenhenger som friluftsliv inngår i og påvirkes av.
|
| | |
| Studiet forutsetter at studentene utvikler bred og allsidig erfaring i friluftslivets mange former, og evne til å ferdes ute i all slags vær året rundt. Studentene må være forberedt på en arbeidssituasjon der mye av undervisningen er lagt til turer og feltkurs utenom NIH, over flere dager og med døgnkontinuerlig virksomhet:
En rekke praktiske opplegg og ferder utgjør rammene for arbeidet med å utvikle egne faglige og fagdidaktiske ferdigheter og kunnskaper; de utgjør en læringsarena der teori kan anvendes og prøves gjennom praksis. Opplevelser og erfaringer fra praksisfeltet reiser spørsmål og problemstillinger som det arbeides med i den videre utviklings- og refleksjonsprosessen. Denne prosessen støttes av lærerstyrt undervisning i form av forelesninger, seminar og veiledning, og som knytter an til individuelle studieoppgaver, gruppeoppgaver og øvingspraksis.
Undervisningen legger vekt på studentaktive og problembaserte arbeidsformer.
|
| | |
| | Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng | Tidspunkt | Ansvarlig | | FLL 280 | Friluftsliv i skog og vann- miljø | 10 sp | Høst og vår | Thomas Vold | | FLL 281 | Friluftsliv i kystmiljø | 10 sp | Høst og vår | Leif Inge Magnussen | | FLL 282 | Friluftsliv i fjellmiljø | 10 sp | Høst og vår | Ivar Mytting | | FLL 283 | Friluftslivspedagogikk og -didaktikk | 15 sp | Høst og vår | Ivar Mytting | | FLL 284 | Friluftsliv, kultur og samfunn | 15 sp | Høst og vår | Kirsti Pedersen Gurholt |
| | |
| | Emnekode | Emnenavn | Innledning | | FLL 280 | Friluftsliv i skog og vann- miljø | Dette emnet utgjør ett av de tre emnene innenfor fagområdet friluftslivslære. Skogen med vann og vassdrag utgjør et sentralt naturmiljø for et bredt spekter av friluftslivsformer som spenner fra gamle høstningstradisjoner - jakt, fiske og sanking - til moderne former for aktivitetsbasert friluftsliv som elvepadling og rafting. Skog og mark, vann og vassdrag utgjør naturmiljø som er tilgjengelig for alle typer mennesker, og utgjør nærmiljøet for de fleste bosettinger i Norge. Dette gjør disse naturmiljøene til sentrale områder for opplæring og sosialisering til friluftsliv, og miljø der vi kan drive et rikt friluftsliv uten uten større bruk av resurser eller krav for tilrettelegging.
Gjennom dette emnet vil studentene få erfaring med et bredt spekter av aktiviteter og muligheter som naturmiljøet skog og vann rommer for friluftsliv gjennom fire årstider. Undervisningen tar utgangspunkt i de ferdigheter og kunnskaper som knytter seg til aktivitet og utøving, der kanopadling vil inngå som sentral aktivitet, sammen med høstingsaktiviteter som bær- og sopptur og fiske. Klatring vil kunne inngå, og i vårsemesteret ski og skøyter sammen med isfiske. Sammen med utvikling av ferdighet i aktivitetene, vil studentene arbeide med å utvikle sin kunnskap om de former for friluftsliv som utøves i dette miljøet, og grunnleggende kompetanse for å ferdes med grupper innen trygge rammer.
Det fokuseres på forståelsen for natur og landskap, for tradisjoner i bruk og ferdsel, og hvordan friluftsliv har utviklet seg i disse miljøene. Undervisningen vil belyse sentrale interessekonflikter, aktører og organisasjoner knyttet til bruk og vern av miljøene.
Emnet vil ha et nærmiljøperspektiv der størsteparten av undervisningen vil bli lagt til NIH sit nærmiljø, med Nordmarka som det sentrale området
| | FLL 281 | Friluftsliv i kystmiljø | Livet langs kysten representerer en viktig del av nordmenns friluftsliv. Studentene får gjennom dette kurset inngående kjennskap til kystfriluftsliv slik det utøves rundt kysten. Undervisningen tar utgangspunkt i de ferdigheter og kunnskaper som knytter seg til utøving av havpadling langs kysten, strandsonen med livet i fjæra, skjærgården og det nære havområdet. Havpadling er en sentral aktivitet, sammen med høstingstradisjoner som fiske, fangst av skalldyr m.m.
Sammen med utvikling av egenferdigheter og kunnskaper om læringsaktiviteter knyttet til kysten, vil studentene arbeide med å utvikle sin kunnskap om ulike former for kystfriluftsliv. Studentene skal også utvikle grunnleggende kompetanse for å ferdes med grupper i dette naturmiljøet. Det fokuseres på forståelsen for natur og landskap, for tradisjoner i bruk og ferdsel, og for hvordan friluftsliv har utviklet seg. Undervisningen har som siktepunkt å belyse sentrale interessekonflikter, aktører og organisasjoner knyttet til bruk og vern av kystmiljøet
| | FLL 282 | Friluftsliv i fjellmiljø | Friluftslivslære er det sentrale området i emnet. Men i det inngår relevante tema fra de øvrige områdene (Friluftsliv, kultur og samfunn, Friluftslivspedagogikk og -didaktikk).
Undervisningen tar utgangspunkt i de ferdigheter og kunnskaper som knytter seg til utøving av aktiviteter og turformer i fjellmiljø. I høstsemesteret vektlegges vandretradisjoner (fotturer, toppturer) og høstingstradisjoner (stangfiske og fiske med garn). I vårsemesteret fokuseres det på vinterfriluftslivet (skiturer med overnatting ute). Sammen med utvikling av ferdighet i aktivitetene vil studentene arbeide med å utvikle sin kunnskap om de former for friluftsliv som utøves i fjellet, og grunnleggende kompetanse for å ferdes med grupper innen trygge rammer.
Det fokuseres på forståelsen for natur og landskap, for tradisjoner i bruk og ferdsel, og hvordan friluftsliv har utviklet seg i dette miljøet. Undervisningen vil belyse sentrale interessekonflikter, aktører og organisasjoner knyttet til bruk og vern av fjellmiljøet.
| | FLL 283 | Friluftslivspedagogikk og -didaktikk | Undervisningen skal bidra til at studentene samler, skaper orden i, og utvikler forståelse for problemstillinger knyttet til pedagogisk arbeide med friluftsliv. I kurset inngår praksis; planlegging og gjennomføring av opplegg for utvalgte brukergrupper. | | FLL 284 | Friluftsliv, kultur og samfunn | Kunnskap om friluftsliv som sosialt og kulturelt fenomen er en forutsetning for profesjonelt arbeid med tilrettelegging og ledelse av oppdragelse og læring i/gjennom friluftsliv. Gjennom kunnskap om de historiske, politiske og sosiale sammenhenger friluftsliv inngår i det norske samfunnet, skal studentene utvikle evne til refleksjon og kritisk tenkning om forholdet mellom menneske, natur, kultur og samfunn før og nå. |
| | |
| | Emnekode | Emnenavn | Vurdering | | FLL 280 | Friluftsliv i skog og vann- miljø | Det vil bli gitt èn gradert karakter i emnet. For at emnet skal kunne godkjennes må alle krav og oppgaver være innfridd.
Vurdering av praksis: - Prosessevaluering av basisferdigheter i henhold til kravsliste (liste over minstekrav framkommer av undervisningsplanen ved studiestart); bestått/ikke bestått
Vurdering av mappe; gradert karakter. I mappen inngår: - Prosjektoppgave (gruppeoppgave)
- En plan for egenferd, med læringsmål og turplan (gruppeoppgave)
- En rapport fra egenferd, med dokumentasjon (foto, video) og evaluering (gruppeoppgave)
- Dokumentasjon på fire gjennomføringer i "ukens orienteringsløype"
- Skriftlig individuell prøving av naturkunnskap, 2 timer
- Et refleksjonsnotat basert på bearbeiding av logg og feltnotater; studenten skal redegjøre for og reflektere over studiets sentrale læringstema, aktualisert i undervisning, ferder og egentrening, maks 5 sider (individuelt arbeid)
I tillegg kreves følgende kurs bestått for å få godkjent modulen: - Bestått grunnkurs i hjerte lungeredning (HLR)
- Bestått livredningsprøve
Det stilles krav om 100 % oppmøte og aktiv deltakelse på alle ferder, dette gjelder også planlegging og evaluering.
På grunnlag av individuell vurdering, vil de studenter som tilfredsstiller NPF krav, kunne få godkjent våttkort og oblat for "Nybegynnerkurs kano", "Sikkerhetskurs elv" og "Teknikkurs elv".
| | FLL 281 | Friluftsliv i kystmiljø | Det vil bli gitt èn gradert karakter i emnet. For at emnet skal kunne godkjennes må alle krav og oppgaver være innfridd.
a. Vurdering av praksis:
Prosessevaluering av basisferdigheter i henhold til kravsliste (liste over minstekrav framkommer av undervisningsplanen ved studiestart); bestått/ikke bestått
b. Vurdering av mappe; gradert karakter. I mappen inngår:
- temaoppgave; utredning av oppgitt fagtema. Gruppeoppgave (5 sider)
- plan for egenferd, med læringsmål og turplan. Gruppeoppgave
- rapport fra egenferd, med dokumentasjon (foto, video) og evaluering. Individuelt arbeid
- refleksjonsnotat basert på bearbeiding av logg og feltnotater; studentene redegjør for og reflekterer over sentrale læringstema som har vært aktualisert i undervisning og ferder. Individuelt arbeide.
- skriftlig individuell prøving av naturkunnskap; 2 timer
I tillegg kreves følgende kurs bestått for å få godkjent emnet: - Bestått grunnkurs i hjerte lungeredning (HLR)
- Bestått livredningsprøve
Det stilles krav om 100 % oppmøte og aktiv deltakelse på alle ferder, dette gjelder også planlegging og evaluering.
| | FLL 282 | Friluftsliv i fjellmiljø | Det vil bli gitt èn gradert karakter i emnet. For at emnet skal kunne godkjennes må alle krav og oppgaver være innfridd.
a. Vurdering av praksis:
Prosessevaluering av basisferdigheter i henhold til kravsliste (liste over minstekrav framkommer av undervisningsplanen ved studiestart); bestått/ikke bestått b. Vurdering av mappe; gradert karakter. I mappen inngår:
- emneoppgave; utredning av oppgitt fagtema. Gruppeoppgave (5 sider)
- plan for egenferd, med læringsmål og turplan. Gruppeoppgave
- rapport fra egenferd, med dokumentasjon (foto, video) og evaluering. Individuelt arbeid
- refleksjonsnotat basert på bearbeiding av logg og feltnotater; studentene redegjør for og reflekterer over sentrale læringstema som har vært aktualisert i undervisning og ferder. Individuelt arbeid.
- skriftlig individuell prøving av naturkunnskap; 2 timer
Det stilles krav om 100 % oppmøte og aktiv deltakelse på alle ferder, dette gjelder også planlegging og evaluering.
| | FLL 283 | Friluftslivspedagogikk og -didaktikk | a. Praksis
Praksisopplegg; planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av opplegg med deltakere fra skoleklasse eller annen målgruppe,
og
Praksisrapport; redegjørelse og refleksjon over praksis. Individuelt skriftlig arbeide, 5 sider. Samlet vurdering; gradert karakter
b. Skriftlig, individuell eksamen, 6 timer; gradert karakter
I slutt- karakteren teller a og b likt
| | FLL 284 | Friluftsliv, kultur og samfunn | Individuell hjemmeeksamen over en uke over oppgitt tema, 10 sider. Graderte karakterer. Det kreves 100 % oppmøte og deltakelse i oppgaveseminar.
|
| |
|
|
| | | | |
