| | |
|
| | | | | | | |
| Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag |
| | | | |
| Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. Den kvalifiserte læreren skal ha en allsidig kompetanse. En solid faglig kompetanse er grunnlaget for den pedagogiske virksomheten. Også oppgavene som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator tilsier at læreren trenger solid faglig kompetanse. Kjernen i den didaktiske kompetansen er å kunne legge til rette for at elevene skal lære å lære, slik at de kan utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfylt måte. Læreryrket krever sosial kompetanse, det vil si evne til samhandling og kommunikasjon. Lærere trenger også endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. I all sin virksomhet trenger læreren yrkesetisk kompetanse. Det innebærer å kunne se sammenhengen mellom allmenn moral og etikk og de særskilte kravene yrket stiller. De fem kompetanseområdene som er nevnt ovenfor, er alle aspekter ved lærerens mangfoldige yrkeskunnskap. De er kjernen i lærerens profesjonskunnskap. Studieplanen bygger på "Rammeplan for Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag" fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Studiet bygger på første år bachelor (se studiekatalogen). Studiet er i andre og tredje år inndelt i fire hovedområder: pedagogikk, aktivitetslære, fagdidaktikk og basisfag. Praksisopplæringen til sammen 12 uker, er en integrert del av studiet. Pedagogikk, fagdidaktikk og skolepraksis må gjennomføres i samme studieår. |
| | |
| Studentene skal etter endt utdanning: - Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, læring og oppdragelse.
- Kunne ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever og legge til rette opplæring i samsvar med målene i grunnutdanningen.
- Vise evne til personlig utvikling og yrkesetisk holdning.
- Ha evne til refleksjon og interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skolen.
- Forstå sammenhengen mellom læreryrket og opplæringssystemets funksjon i samfunnet.
- Ha faglige forutsetninger for opptak til et masterstudium ved NIH.
|
| | |
| I lærerutdanningen foregår studiene med utgangspunkt i to læringsarenaer : NIH og skoleverket. Det legges vekt på aktiv bruk av begge læringsarenaer og integrering av kunnskap og ferdighet. Lærerutdanningen er lagt opp med en veksling mellom teoretiske og praktiske studier med fokus på lærerens arbeid. En viktig del av studiene foregår i øvingsskoler under veiledning av øvingslærere. Lærerutdanningen er et praksisbasert og yrkesrettet studium der studenten på særskilt vis forplikter seg og tar ansvar. Det blir stilt høye krav til frammøte og aktiv deltakelse. Studentene skal, både i teori og praksis, samarbeide med medstudenter. Samarbeidet kan være knyttet til gjennomføring av oppgaver, til framlegg i undervisningen på NIH, eller til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Det forventes at studentene viser evne til samarbeid, til veiledning av medstudenter, og til selv å ta i mot veiledning. Det stilles store krav til læreres evne til samarbeid med både elever, kollegaer, ledelse og foreldre, og det er vesentlig at lærerstudentene prøves i dette. Timeplanene for ukene i studiet er lagt opp for å gi studentene tid, enkeltvis og i grupper, til å arbeide med avtalte temaer og problemstillinger før og etter undervisning og presentasjoner. Veien mot sluttmålene i hvert av emnene, som framgår av emneplanene, går følgelig via flere prosesser som krever aktiv medvirkning fra studentene underveis. |
| | |
| Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng | Tidspunkt | Ansvarlig | FKI 210 | Pedagogikk med vitenskapelig metode og statistikk | 20 sp | Høst og vår | Reidar Säfvenbom | FKI 220 | Fagdidaktikk | 10 sp | Høst og vår | Inger-Åshild By | FKI 226 | Individuelle idretter | 5 sp | Vår | Egil Johansen | FKI 227 | Lagspill | 5 sp | Vår | Ola Fosnæs | FKI 229 | Tilpasset fysisk aktivitet for elever med funksjonsnedsettelser | 5 sp | Høst og vår | Ellen Berg Svendby | FKI 237 | Friluftsliv i skolen | 5 sp | Høst i 2. året og vår i 3. året | Børge Dahle | FKI 238 | Dans og lek | 10 sp | Høstsemester i begge studieår | Ina Guro Moen | FKI 240 | Motorisk utviking og læring | 5 sp | Vår | Thomas Moser | FKI 250 | Skolepraksis (2. studieår) | | Høst og vår | Astri Andresen | FKI 310 | Pedagogikk | 15 sp | Periode 1,2,3 og 4 | Reidar Säfvenbom | FKI 320 | Fagdidaktikk | 20 sp | Periode 1, 2, 3 og 4 | Inger-Åshild By | FKI 350 | Skolepraksis (3. studieår) | | Høst og vår | Astri Andresen | FAH 235 | Helsefremmende fysisk aktivitet og helsepsykologi | 10 sp | Vår | Yngvar Ommundsen | TRL 240 | Fordypningsidrett/treningslære 1 | 10 sp | Høst | Eystein Enoksen |
| | |
| Emnekode | Emnenavn | Innledning | FKI 210 | Pedagogikk med vitenskapelig metode og statistikk | Pedagogikk Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Faget inngår som en profesjonsdannende og sammenbindende komponent i faglærerutdanningen. Pedagogikk skal bidra til at studentene opparbeider kunnskap om lærerrolle, læring og elever, slik at de kan utvikle gode læringsmiljø innen kroppsøving og idrettsfag. Det sentrale i faget pedagogikk er relasjonen mellom skole, samfunn, lærer, elev og lærestoff. For å kunne skape grunnlag for en slik relasjon må studiet stimulere til personlig vekst, utvikling og yrkesetisk bevissthet. Vitenskapelig metode og statistikk Emnet har som mål å gi studentene en grunnleggende innføring i ulike vitenskapelige metoder. De skal etter emnet være i stand til kritisk å vurdere skriftlig materiale, innhente sekundær data og planlegge enkle undersøkelser. De skal også være i stand til å sammenfatte og illustrere kvantitative data. | FKI 220 | Fagdidaktikk | Fagdidaktikk omhandler problemstillinger som oppstår i møtet mellom fagstudier, pedagogikk og praksisopplæring. Innholdet i fagdidaktikk er dette året rettet mot opplæring i grunnskolen. Arbeidet i fagdidaktikk vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. | FKI 226 | Individuelle idretter | I individuelle idretter studeres forhold som har betydning for å tilrettelegge ulike aktivitetsopplegg for barn og unge. Studentene må velge tre av følgende idretter: Ski, skøyter, turn og akrobatikk, friidrett, orientering. Det velges 3 av 5 aktiviteter i henholdsvis individuelle aktiviteter og lagspill. | FKI 227 | Lagspill | I lagballspill studeres forhold som har betydning for å tilrettelegge av ballspillaktiviteter tilpasset barn og unge. Studentene må velge tre av følgende lagballspill: Basketball, fotball, håndball, volleyball og innebandy. Det velges 3 av 5 aktiviteter i henholdsvis individuelle aktiviteter og lagspill. | FKI 229 | Tilpasset fysisk aktivitet for elever med funksjonsnedsettelser | Alle elever har plikt og rett til å gå i skolen. Det er derfor viktig at fremtidige kroppsøvingslærere utvikler kunnskap om ulike typer funksjonsnedsettelser og de muligheter elevene har for deltakelse i ulike typer aktiviteter. | FKI 237 | Friluftsliv i skolen | Emnet går over 2 år med avsluttende vurdering i 3. studieår i bachelorprogrammet. Med skolereformene på 90-tallet har friluftslivet fått en mer selvstendig plass i skolen. Det er derfor et stort behov for lærere med kompetanse innen faget. | FKI 238 | Dans og lek | Emnet går over 2 år med avsluttende vurdering i 3. studieår i bachelorprogrammet. Hensikten med dette emnet er at studentene skal bli i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere ulike aktivitetsopplegg i dans og allsidig lekende bevegelsesaktivitet tilpasset barn og unge i både grunnskolen og videregående opplæring. Dette innebærer å delta i en selvbestemt kreativ prosess med glede i bevegelse og blant annet å gi rom for frispill som kan føre til mestring, selvbestemmelse og sosial tilhørighet.
Kunnskap fra treningslære, bevegelseslære og fagdidaktikk vil anvendes til analyser, planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning for barn og unge. I emnet inngår dansens kulturelle betydning og relasjonen mellom dans, lek og idrett.
| FKI 240 | Motorisk utviking og læring | Kunnskap om kroppens rolle i motorisk utvikling og læring av bevegelser har stor betydning for opplæring og danning i bevegelseskultur i form av lek, idrett, dans og friluftsliv. Emnet vil bygge på innsikt i samspillet mellom biologiske modningsprosesser og læring i utviklingen av bevegelseskompetanse. Kroppen er av sentral betydning, både som fysisk kropp og som lærende subjekt i en sosial og miljømessig kontekst. | FKI 250 | Skolepraksis (2. studieår) | I faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag er de faglige studier, fagdidaktikk og veiledet praksisopplæring integrert slik at kunnskap utvikles på flere arenaer. I praksisopplæringen møter studentene de krav og utfordringer som stilles til læreren. De skal prøve ut og bearbeide sine faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Det skal legges til rette for didaktisk refleksjon ved at studenter, faglærere og øvingslærere drøfter studentenes praksiserfaringer og ulike syn på kunnskap og læring. Til sammen bidrar det integrerte studiet til å utvikle kompetanse innen hele arbeidsområdet for læreren. |
| | |
| Emnekode | Emnenavn | Innledning | FKI 238 | Dans og lek | Emnet går over 2 år med avsluttende vurdering i 3. studieår i bachelorprogrammet. Hensikten med dette emnet er at studentene skal bli i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere ulike aktivitetsopplegg i dans og allsidig lekende bevegelsesaktivitet tilpasset barn og unge i både grunnskolen og videregående opplæring. Dette innebærer å delta i en selvbestemt kreativ prosess med glede i bevegelse og blant annet å gi rom for frispill som kan føre til mestring, selvbestemmelse og sosial tilhørighet.
Kunnskap fra treningslære, bevegelseslære og fagdidaktikk vil anvendes til analyser, planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning for barn og unge. I emnet inngår dansens kulturelle betydning og relasjonen mellom dans, lek og idrett.
| FKI 310 | Pedagogikk | Pedagogikk er et mangesidig fag og omfatter delområder som idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Faget inngår som en profesjonsdannende og sammenbindende komponent i faglærerutdanningen. Pedagogikk skal bidra til at studentene opparbeider kunnskap om lærerrolle, læring og elever, slik at de kan utvikle gode læringsmiljø innen kroppsøving og idrettsfag. Det sentrale i faget pedagogikk er relasjonen mellom skole, samfunn, lærer, elev og lærestoff. For å kunne skape grunnlag for en slik relasjon må studiet stimulere til personlig vekst, utvikling og yrkesetisk bevissthet. | FKI 320 | Fagdidaktikk | Fagdidaktikk omhandler problemstillinger som oppstår i møtet mellom fagstudier, pedagogikk og praksisopplæring. Innholdet i fagdidaktikk er dette året rettet mot opplæring i videregående skole. Arbeidet i fagdidaktikk vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. | FKI 350 | Skolepraksis (3. studieår) | I faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag er de faglige studier, fagdidaktikk og veiledet praksisopplæring integrert slik at kunnskap utvikles på flere arenaer. I praksisopplæringen møter studentene de krav og utfordringer som stilles til læreren. De skal prøve ut og bearbeide sine faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Det skal legges til rette for didaktisk refleksjon ved at studenter, faglærere og øvingslærere drøfter studentenes praksiserfaringer og ulike syn på kunnskap og læring. Til sammen bidrar det integrerte studiet til å utvikle kompetanse innen hele arbeidsområdet for læreren. | FAH 235 | Helsefremmende fysisk aktivitet og helsepsykologi | Emnet bygger på aktuelle perspektiver, teorier og modeller innen samfunnsmedisin, pedagogikk, helsesosiologi og helsepsykologi. Det gir en innføring i helsefremmende arbeid, og fysisk aktivitets plass og funksjon i dette arbeidet. Emner berører skjæringspunktet mellom samfunnsansvar og individuelt ansvar for helse, og tar opp muligheter og begrensninger vedrørende bruk av fysisk aktivitet i lys av dette skjæringspunktet. Helsepsykologiske teorier og modeller har en spesiell plass i emnet som grunnlag for å forstå betydningen av fysisk aktivitet for mental helse, og hvordan man kan arbeide med individ-, gruppe- og befolkningsbaserte tiltak for økt fysisk aktivitet i befolkningen. | TRL 240 | Fordypningsidrett/treningslære 1 | Emnet gir en fordypning i egenarten ved studentens valgte idrett. Tema er aktivitetens historie, samt sosiologiske, psykologiske, fysiologiske, taktiske og tekniske aspekter ved idretten. Sentralt står hva som kjennetegner verdens beste utøvere og lag i de enkelte idrettene, både historisk, i nåtiden og i framtiden. |
| | |
| Emnekode | Emnenavn | Vurdering | FKI 210 | Pedagogikk med vitenskapelig metode og statistikk | Pedagogikk 80 % frammøte. Individuell skriftlig eksamen, 6 timer. Gradert karakter. Vitenskapelig metode og statistikk Det blir foretatt en samlet evaluering basert på gruppebesvarelsene. I tillegg blir det avholdt en 3 timer skriftlig prøve i metode og statistikk. Innleverte arbeider og eksamen vurderes til bestått/ikke bestått. | FKI 220 | Fagdidaktikk | 80 % frammøte med aktiv deltakelse. Gruppeoppgave. Gradert karakter. Instruktørkurs i Hjerte- og lungeredning skal bestås. | FKI 226 | Individuelle idretter | Individuell 2 timers skriftlig eksamen. Gradert karakter. Vektes 60%. Praktisk-metodisk eksamen enten i en selvvalgt individuell idrett eller et selvvalgt lagspill (FKI 227). Studenten må prioritere to idretter og går opp til eksamen i en av disse. Planlegging av et 45 minutters undervisningsopplegg, der studenten gjennomfører 20 minutter etterfulgt av 10 minutters samtale. Gradert karakter. Vektes 40%. 80% oppmøte i 3 valgte idretter. Bestått/ikke bestått. | FKI 227 | Lagspill | Individuell 2 timers skriftlig eksamen. Gradert karakter. Vektes 60%. Praktisk-metodisk eksamen enten i et selvvalgt lagspill eller en selvvalgt individuell idrett (FKI 226). Studenten må prioritere to idretter og går opp til eksamen i en av disse. Planlegging av et 45 minutters undervisningsopplegg, der studenten gjennomfører 20 minutter etterfulgt av 10 minutters samtale. Gradert karakter. Vektes 40%. 80% oppmøte i 3 valgte idretter. Bestått/ikke bestått. | FKI 229 | Tilpasset fysisk aktivitet for elever med funksjonsnedsettelser | Gruppeeksamen med vekt på planlegging av undervisning i aktiviteter for klasser som har elev/elever med funksjonsnedsettelser. 3 studenter i gruppa. Oppgaven presenteres for klassen i uke 24. Gradert karakter som vektes 100%. Obligatorisk frammøte og aktiv deltakelse ved medstudenters presentasjoner. 80% fremmøte. Bestått/ikke bestått | FKI 237 | Friluftsliv i skolen | Individuell- eller grupperapport. Nærmere retningslinjer ved undervisningsstart. Vurderes til bestått/ikke bestått. Egenutviklingsplan og refleksjonsnotat vurderes til bestått/ikke bestått. | FKI 238 | Dans og lek | 2. år: 2 timers individuell skriftlig eksamen. Gradert karakter. Vektes 50 %.
3. år: Individuell praktisk-metodisk eksamen. Gradert karakter. Vektes 50 %. Eksamen består av: En skriftlig undervisningsplan for en time og å gjennomføre 10-15 min undervisning for medstudenter.
2. og 3. år: Løpende oppgaver i tilknytning til undervisningen skal være løst tilfredsstillende, individuelt og/eller gruppevis. Det er krav om minimum 80 % frammøte og aktiv deltakelse i timene.
| FKI 240 | Motorisk utviking og læring | Krav om 80 % frammøte. En skriftlig gruppeoppgave: Bestått/ikke bestått (antall studenter i gruppen: 2, 3 eller 4). | FKI 250 | Skolepraksis (2. studieår) | Bestått/ikke bestått. Krav om 100 % fremmøte. | FKI 310 | Pedagogikk | Krav om 80 % frammøte. Gruppeoppgave og framlegg. Gradert karakter. | FKI 320 | Fagdidaktikk | Mappevurdering. Mappe må være bestått før fremstilling til muntlig eksamen. Individuell muntlig eksamen med gradert karakter. Krav om 80% frammøte. | FKI 350 | Skolepraksis (3. studieår) | Bestått/ikke bestått. Krav om 100 % fremmøte. | FAH 235 | Helsefremmende fysisk aktivitet og helsepsykologi | Vurdering Gruppeeksamen. En gruppe på 3-5 studenter velger et helsefremmende prosjekt for økt fysisk aktivitet i en fritt valgt gruppe i befolkningen (barn/unge, voksne, eldre). FKI-studentene velger et prosjekt rettet mot skole. Oppgavene skal gi faglig og teoretisk begrunnelse for valg og resultater. Spesielle retningslinjer vedrørende utarbeidelse av prosjektet vil bli gitt. Studentene setter selv sammen gruppene og bestemmer gruppas størrelse. Oppgaven skal maksimalt ha 6000 ord. Gradert karakter. Arbeidskrav Forutsetningen for å gå opp til gruppeeksamen er godkjent individuelt essay med oppgitte problemstillinger. | TRL 240 | Fordypningsidrett/treningslære 1 | - Individuell hjemmeeksamen, maksimalt 3000 ord. Bestått/ikke bestått
- Individuell skriftlig eksamen, 4 timer. Gradert karakter
|
| |
|
|
| | | | |