|
| | | | | | | | | | | |
| Friluftsliv ble etablert som studiefag og forskningsområde gjennom oppstarten av Norges idrettshøgskole i 1968. Friluftslivsfaget oppstod som en respons på økende miljøbevissthet, framveksten av det moderne fritidssamfunnet og et økende behov for kunnskap om friluftsliv. Det ble et behov for utdanning i friluftslivsfaget; for studier som gir kunnskap og kompetanse for å arbeide som pedagog, med vekt på tilrettelegging for opplevelser og læring innen et bredt spekter av aktiviteter og former for friluftsliv, og rettet mot ulike målgrupper. Med utdanningsreformene på 1990-tallet og i det nye Kunnskapsløftet har friluftsliv fått en mer selvstendig plass i grunnskolens, den videregående skolens og i lærerutdanningens læreplaner. I tillegg er det behov for fagkompetanse ved de mange folkehøgskoler som har spesialisert seg innen friluftsliv, og innen forebyggende helsearbeid og rehabilitering. Innen friluftslivsorganisasjonene, naturbasert reiseliv, kurs og opplæringsbedrifter og i natur- og friluftslivsforvaltningen er det også et økende behov for folk med høgere utdanning innen friluftsliv. Årsstudiet i friluftsliv er et grunnstudium som sammen med annen relevant utdanning kan kvalifisere for profesjonelt arbeid med friluftsliv innen et bredt spekter av yrker hvor friluftslivsfaglig kompetanse er viktig. Studiet skal gi praktisk og teoretisk kunnskap i og om friluftsliv som fag og forskningsområde.
Utdanningen skal bidra til studentenes faglige og personlige utvikling, og skape et grunnlag for å forstå og arbeide med friluftsliv i et dannelsesperspektiv. Ved NIH forståes friluftsliv som kroppslig livsutfoldelse i ulike naturmiljø og innen bærekraftige perspektiver, der siktemålet er gode naturopplevelser, personlig utvikling og livskvalitet. Årsstudiet i friluftsliv kan utvides med videre påbygningsstudier i friluftsliv, inngå i en bachelorgrad i idrettsvitenskap og gi adgang til Mastergradsstudier.
Det er en fordel om studentene har tidligere erfaring fra utøvelse av friluftsliv. For å kunne gjennomføre studiet må studentene kunne svømme, og de må kunne gå på ski med sekk på ryggen
|
| | |
| Studentene skal: - vise grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i å lede aktivitet, planlegge og tilrettelegge for andres læring og opplevelse i friluftsliv; i skog, på vann, ved kysten og i fjellet, til forskjellige årstider.
- vise grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i ulike former for friluftsliv; i skog, på vann, ved kysten og i fjellet, til forskjellige årstider.
- Vise grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i hvordan ivareta naturmiljøet og kulturminner i arbeid med friluftsliv.
- Vise grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i hvordan ivareta egen og andres sikkerhet i arbeid med friluftsliv.
- vise grunnleggende innsikt/forståelse i, og evne til å reflektere over friluftsliv som samfunnsfenomen og fag
|
| | |
| I studiet inngår følgende fagområder:
1. Friluftslivslære, som har følgende tyngdepunkter - ferdigheter og kunnskaper i utvalgte aktiviteter og turformer
- kunnskaper om og ferdigheter i skadeforebyggende arbeid, sikkerhetsvurdering og trygg ferdsel
- kunnskaper om og forståelse av den natur og de landskap som friluftsliv utøves i før og nå
2. Friluftslivspedagogikk og -didaktikk;
Kunnskap og ferdigheter som er relevante for undervisning, veiledning og ledelse i friluftsliv 3. Friluftsliv, kultur og samfunn;
Kunnskap om friluftsliv, om de kulturelle, historiske, politiske og samfunnsmessige sammenhenger som friluftsliv inngår i
|
| | |
| Studiet forutsetter at studentene utvikler bred og allsidig erfaring i friluftslivets mange former, og evne til å ferdes ute i all slags vær året rundt. Studentene må være forberedt på en arbeidssituasjon der mye av undervisningen er lagt til ferder og opphold i felt, utenom NIH, over flere dager og med døgnkontinuerlig virksomhet. Praksisopplegg og ferder utgjør rammene for arbeidet med å utvikle egne faglige og fagdidaktiske ferdigheter og kunnskaper, og de utgjør en læringsarena der teori kan anvendes og prøves gjennom praksis. Opplevelser og erfaringer fra praksisfeltet reiser spørsmål og problemstillinger som det arbeides med i den videre utviklings- og refleksjonsprosessen. Denne prosessen støttes av lærerstyrt undervisning i form av forelesninger, seminar og veiledning, og knyttes til individuelle studieoppgaver, gruppeoppgaver og øvingspraksis. Undervisningen legger vekt på studentaktive og problembaserte arbeidsformer.
Deler av undervisningen vil foregå på engelsk og samkjøres med undervisning for internasjonale studenter.
Studentene må påregne ekstra utgifter til innkjøp av turutstyr til bruk i undervisningen, og til utgifter i forbindelse. Dette er nærmere spesifisert i emneplanene for de emnene dette gjelder.
|
| | |
| | Emnekode | Emnenavn | Studiepoeng | Tidspunkt | Ansvarlig | | FLL280 | Friluftsliv i skog- og vannmiljø | 10 sp | Høst og vår | Bård Atle Løvhaug | | FLL281 | Friluftsliv i kystmiljø | 10 sp | Høst og vår | Thomas Vold | | FLL282 | Friluftsliv i fjellmiljø | 10 sp | Høst og vår | Kristian Abelsen | | FLL283 | Friluftslivspedagogikk og -didaktikk | 15 sp | Høst og vår | Ivar Mytting | | FLL284 | Friluftsliv, kultur og samfunn | 15 sp | Høst og vår | Kirsti Pedersen Gurholt |
| | |
| | Emnekode | Emnenavn | Innledning | | FLL280 | Friluftsliv i skog- og vannmiljø | Skogen med vann og vassdrag utgjør et sentralt naturmiljø for et bredt spekter av friluftslivsformer som spenner fra gamle høstningstradisjoner, slik som jakt, fiske og sanking, til moderne former for aktivitetsbasert friluftsliv slik som elvepadling og rafting. Skog, mark, vann og vassdrag utgjør naturmiljø som er tilgjengelig for mange ulike mennesker, og utgjør nærmiljøet for de fleste som bor i Norge. Dette gjør disse naturmiljøene til sentrale områder for opplæring og sosialisering til friluftsliv, og det er naturmiljø der vi kan drive et rikt friluftsliv uten stor bruk av ressurser og uten store krav til tilrettelegging. Gjennom dette emnet vil studentene få erfaring med en bred variasjon innen utvalgte aktiviteter og muligheter som naturmiljøene skog og vann rommer for friluftsliv gjennom alle årstidene. Undervisningen tar utgangspunkt i de ferdigheter og kunnskaper som knytter seg til aktivitet og utøving, der kanopadling vil inngå som sentral aktivitet, sammen med høstingsaktiviteter som bærplukking, sopptur og fiske. Klatring vil kunne inngå, og i vårsemesteret inngår ski og skøyter i tillegg til isfiske. Sammen med utvikling av ferdigheter innen aktivitetene, vil studentene arbeide med å utvikle sine kunnskaper om de former for friluftsliv som utøves i disse naturmiljøene, og opparbeide grunnleggende kompetanse for å ferdes ute med grupper innen trygge rammer. Det fokuseres på forståelse for natur og landskap, for tradisjoner i bruk og ferdsel, og hvordan friluftsliv har utviklet seg i disse naturmiljøene. Undervisningen vil belyse sentrale interessekonflikter, aktører og organisasjoner knyttet til bruk og vern av naturmiljøene. Emnet vil ha et nærmiljøperspektiv der størsteparten av undervisningen vil bli lagt til NIH sitt nærmiljø, med Nordmarka som det sentrale området.
Dette emnet er ett av tre praktisk rettede emner som inngår i fagområdet "Friluftslivslære".
| | FLL281 | Friluftsliv i kystmiljø | Norges langstrakte og varierte kystlinje utgjør et sentralt naturmiljø for et bredt spekter av friluftslivsformer som spenner fra gamle høstningstradisjoner, slik som fiske og sanking, til moderne former for aktivitetsbasert friluftsliv slik som kajakkpadling og kiting. Kysten med skjærgård og fjorder utgjør naturmiljø som er tilgjengelig for mange ulike mennesker, og utgjør nærmiljøet for de fleste som bor i Norge. Dette gjør disse naturmiljøene til sentrale områder for opplæring og sosialisering til friluftsliv.
Gjennom dette emnet vil studentene få erfaring med ulike aktiviteter og muligheter som naturmiljøet på kysten rommer for friluftsliv. Undervisningen tar utgangspunkt i natur og kulturmiljøet som kysten utgjør, samt de ferdigheter og kunnskaper som knytter seg til aktivitet og utøving av friluftsliv langs kysten. Kajakkpadling og annen båtbruk vil inngå som sentrale aktiviteter, sammen med høstingsaktiviteter som fangst, fiske og sanking.
Sammen med utvikling av ferdighet i aktivitetene, vil studentene arbeide med å utvikle grunnleggende kompetanse for å planlegge og lede ferdsel med grupper innen trygge rammer i kystmiljø.
Emnet vil vektlegge naturvennlige ferdselsformer, og bærekraftige perspektiver i forhold til høsting og bruk av naturområdene vi oppsøker.
Det fokuseres på kunnskap om natur, landskap og kystkultur, om tradisjoner og trender i bruk av kystnaturen - før og nå, og hvordan en kan arbeide for å legge til rette for andres opplevelse og læring gjennom friluftsliv på kysten.
Emnet Friluftsliv i kystmiljø er ett av tre praktisk rettede emner som inngår i fagområdet "Friluftslivslære".
| | FLL282 | Friluftsliv i fjellmiljø | Fjellet og friluftslivet som utøves der, har vært en viktig del av ulike norske friluftslivstradisjoner. I dette emnet er det å ferdes i fjellmiljø sentralt. Dette innebærer vektlegging av det å kle seg, orientere, gå på ski, vandre, overnatte og vurdere mulig skredfare. Kunnskaper om og ferdigheter i friluftsliv i fjellet er sentrale området i emnet. Undervisningen tar utgangspunkt i de ferdigheter og kunnskaper som knytter seg til utøving av aktiviteter og turformer i fjellmiljø. Det å kunne gjøre sikre veivalg i fjellet sommer som vinter er av viktighet i emnet. Sammen med utvikling av ferdigheter i aktivitetene vil studentene arbeide med å utvikle sine kunnskaper om de former for friluftsliv som utøves i fjellet, og grunnleggende kompetanse for å ferdes med grupper innen trygge rammer.
I høstsemesteret vektlegges vandretradisjoner (fottur, topptur og bretur) og høstingstradisjoner (stangfiske og fiske med garn). I vårsemesteret fokuseres det på vinterfriluftslivet (fjellskiturer med overnatting ute og sikker ferdsel).
Det fokuseres på forståelsen for natur og landskap, for tradisjoner i bruk og ferdsel, og på hvordan friluftsliv har utviklet seg i dette naturmiljøet. Undervisningen vil også belyse sentrale interessekonflikter, aktører og organisasjoner knyttet til bruk og vern av fjellmiljøet.
Dette emnet er ett av tre praktisk rettede emner som inngår i fagområdet "Friluftslivslære".
| | FLL283 | Friluftslivspedagogikk og -didaktikk | Gjennom studiet skal studentene utvikle kunnskaper om og forståelse for sentrale tema, problemstillinger, begrep og teorier knyttet til pedagogisk arbeid med friluftsliv. Gjennom praksis i ulike naturmiljøer skal studentene utvikle erfaringer med og kunnskaper om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring i friluftsliv for utvalgte grupper. | | FLL284 | Friluftsliv, kultur og samfunn | Emnet vektlegger kunnskaper om friluftsliv som sosialt og kulturelt fenomen, som en forutsetning for profesjonelt arbeid med tilrettelegging og ledelse av undervisning, oppdragelse og læring i, gjennom og om friluftsliv i skoleverket, frivillige organisasjoner, helsevesenet og offentlig forvaltning. Gjennom kunnskap om kulturhistoriske, sosiale og politiske sammenhenger som friluftsliv inngår i, skal studentene utvikle kunnskaper om og reflektere over hvilke betydninger slike perspektiver kan ha for å forstå menneskers forhold til natur og friluftsliv i en samtidskontekst. |
| | |
| | Emnekode | Emnenavn | Vurdering | | FLL280 | Friluftsliv i skog- og vannmiljø | Vurdering i emnet bygger på to vurderingsområder. Det vil bli gitt èn gradert karakter i emnet (A-F). - Studentens faglige utvikling, læringsresultat og konstruktive deltakelse (herunder frammøte) innen emnet, basert på faglæreres/emneansvarliges vurderinger. (løpende evaluering). (vektes 50%)
- Mappe med; skriftlig kunnskapsprøve (2 timer individuelt arbeid), ferdplaner, ferdrapporter (gruppearbeid) og refleksjonsnotater (individuelt arbeid), knyttet til egenferder og egenutvikling. (vektes 50%)
Det er krav om 100% fremmøte og deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av praktisk rettet undervisning. I særskilte tilfeller med gyldig fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.
I tillegg kreves følgende kurs bestått for å få godkjent emnet: - Bestått grunnkurs i hjerte lungeredning (HLR)
- Bestått livredningsprøve
Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i Fronter vil bli kjørt gjennom plagiatkontrollprogrammet Ephorus.
| | FLL281 | Friluftsliv i kystmiljø | Vurdering i emnet bygger på to vurderingsområder. Det vil bli gitt èn gradert karakter i emnet (A-F). - Studentens faglige utvikling, læringsresultat og konstruktive deltakelse (herunder frammøte) innen emnet, basert på faglæreres/emneansvarliges vurderinger (løpende evaluering). Vektes 50%
- Mappe med; skriftlig kunnskapsprøve (2 timer individuelt arbeid), ferdplaner, ferdrapporter (gruppearbeid) og refleksjonsnotater (individuelt arbeid), knyttet til egenferder og egenutvikling. Vektes 50%
Det er krav om 100% fremmøte og deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av praktisk rettet undervisning. I særskilte tilfeller med gyldig fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.
I tillegg kreves følgende kurs bestått for å få godkjent emnet: - Bestått grunnkurs i hjerte lungeredning (HLR)
- Bestått livredningsprøve
Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i Fronter vil bli kjørt gjennom plagiatkontrollprogrammet Ephorus.
| | FLL282 | Friluftsliv i fjellmiljø | Vurdering i emnet bygger på to vurderingsområder. Det vil bli gitt èn gradert karakter i emnet (A-F). - Studentens faglige utvikling, læringsresultat og konstruktive deltakelse (herunder frammøte) innen emnet, basert på faglæreres/emneansvarliges vurderinger. (løpende evaluering). (vektes 50%)
- Mappe med; skriftlig kunnskapsprøve (2 timer individuelt arbeid), ferdplaner, ferdrapporter (gruppearbeid) og refleksjonsnotater (individuelt arbeid), knyttet til egenferder og egenutvikling. (vektes 50%)
Det er krav om 100% fremmøte og deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av praktisk rettet undervisning. I særskilte tilfeller med gyldig fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid.
I tillegg kreves følgende kurs bestått for å få godkjent emnet: - Bestått grunnkurs i hjerte lungeredning (HLR)
- Bestått livredningsprøve
Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i Fronter vil bli kjørt gjennom plagiatkontrollprogrammet Ephorus.
| | FLL283 | Friluftslivspedagogikk og -didaktikk | a. Praksis Praksisopplegg; planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av opplegg med deltakere fra skoleklasse eller annen målgruppe, og Praksisrapport; redegjørelse og refleksjon over praksisforløpets ulike faser. Individuelt skriftlig arbeide, ca 2000 ord. Samlet vurdering; gradert karakter b. Skriftlig, individuell eksamen, 6 timer; gradert karakter. Ingen hjelpemidler. I sluttkarakteren vektes praksis og skriftlig eksamen likt.
Vi gjør oppmerksom på at oppgaver som leveres i Fronter vil bli kjørt gjennom plagiatkontrollprogrammet Ephorus.
| | FLL284 | Friluftsliv, kultur og samfunn | Individuell hjemmeeksamen over en uke over oppgitt tema. Lengden skal ikke overstige 6000 ord; tittelblad, innholdsliste, referanseliste og vedlegg kommer i tillegg. Alle sitater og referanser skal gis i henhold til APA standard, 5. utgave (se www.nih.no). Oppgavene leveres på fronter og i trykket eksemplar. Alle oppgaver sjekkes for plagiering. Graderte karakterer.
Det kreves aktiv deltakelse i undervisningen og 100 % deltakelse i avtalte studentledede arbeidsformer og oppgaveseminar. Ved gyldig fravær vil emneansvarlig i samarbeid med den enkelte student søke å finne alternative måter å ta igjen tapt undervisning/læringsarbeid. Dokumentert forarbeid og presentasjon av avtalte oppgaver, må være godkjent av ansvarlig faglærer for at den enkelte student skal kunne framstille seg til avsluttende vurdering.
|
| |
|
|
|
